Vi hører hele tiden om at samfunnet må og skal effektiviseres. Dette skal skje gjennom digitalisering, automatisering og robotisering, og det skal skje i alle sektorer, hvert år. Vi i De Grønne mener at så lenge vi har en blind tro på at alt blir bedre så lenge vi bare blir effektive nok så er vi på et blindspor. Derfor jobber vi nasjonalt for å endre kursen i samfunnsutviklingen til å fokusere på god livskvalitet og god folkehelse.

En lærer som hadde 20 elever i et klasserom for 30 år siden, vil fortsatt ha 20 elever i samme klasserom i dag. Verken digitalisering, automatisering eller robotisering har klart å effektivisere det. Det samme har du innen helse der effektivisering i liten grad bidrar til at de ansatte kan hjelpe flere på samme tid. Sagt med andre ord, det er en grense for hvor effektivt det kan bli. Ledere innen skole og helse blir derfor tvunget til å spare ved at de skal bruke mindre tid per bruker, redusere laget rundt eleven, ikke investere i undervisningsmateriell, kutte i ledelses ressurser eller andre tiltak som senker kvaliteten.

En annen problemstilling er økonomi opp mot samfunnsøkonomi. En kommune har ikke lov å budsjettere med høyere utgifter enn de har inntekter. Et prinsipp som på en måte er naturlig og selvfølgelig, men som på en annen måte kan medføre svært negative valg for individer og samfunnet på sikt. Det er ingen tvil om at vi i Halden kommune ofte må tenke mer økonomi og kortsiktige løsninger, enn samfunnsøkonomi og gode langsiktige løsninger. Dette gjelder spesielt i forebyggende arbeid.

Norge er et av de mest effektive samfunnene i verden og vi har et oljefond. Samtidig har vi ikke råd til å ha nok ansatte i yrker der kvaliteten på tjenesten er avhengig av tid mellom medmennesker. Det er skremmende at rikdom medfører at man ikke har råd til medmenneskelighet, tid og kvalitet i yrker innen oppvekst, helse og omsorg.

Det er mye som kan gjøres for å endre dette og jeg kommer bare med noen eksempler på løsninger som kan utforskes.

1. I dag er det en relativ høy arbeidsgiveravgift knyttet til mennesker i jobb. Dette medfører at det for kommuner og næringsliv er dyrt å ansette mennesker. Når det stadig er flere oppgaver som løses ved automatisering og robotisering burde vi se på hvordan dette skal skattlegges, mens arbeidsgiveravgiften kan senkes.

2. Progressiv beskatning på forbruk. Det meste av vår økte velstand er investert i forbruk og materiell velstand. Dette bidrar til at vi har veldig store klimagassutslipp, energibruk og ressursbruk. Det er utrolig viktig at alle har råd til å dekke sine grunnleggende behov og det skal ikke koste mye. De som har råd og ønske om å bruke mer enn å dekke sitt grunnleggende behov må betale mer for sitt ekstra forbruk.

3. Arveavgift må gjeninnføres.

4. Vi må ha mer fokus på hva som bidrar til god livskvalitet, god folkehelse og livsglede. Dette må være målet for all politikk. Forebyggende arbeid, tid i skolen, og tid i helse og omsorgssektoren er helt vesentlig for livskvalitet, folkehelse og livsglede.

De Grønne jobber for et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Da må vi blant annet se på hvordan skattesystemet er innrettet, forbruk over grunnleggende behov må ha høyere avgift og god livskvalitet må være målet.

Alternativet er å fortsette dagens kurs hvor vår voksende rikdom er konsentrert på stadig færre. Hvor de som bidrar mest til utslipp av klimagasser likestilles med de som knapt slipper ut noe. Hvor det hele tiden vil forventes at yrker innen oppvekst og helse stadig skal effektiviseres. Hvor de som kan automatisere og robotisere bort menneskelig arbeidskraft kan produsere mer samtidig som de bidrar mindre til felleskassen.

I Halden fikk De Grønne før jul flertallet med på at det også skal rapporteres på sosial bærekraft og økologisk bærekraft i tertialrapportene. Et viktig skritt for å vri fokuset bort fra det ensidige målet om at økonomi er det eneste vi skal fokusere på i utviklingen i kommunen. I formannskapet var kommunedirektøren positiv til forslaget og sa de allerede var i dialog med fylkeskommunen om dette. Forslaget ble allikevel nedstemt av et stort flertall. I kommunestyret hadde alle partier, unntatt Høyre, snudd og det ble vedtatt.

Johan Johansen, gruppeleder De Grønne