Gå til sidens hovedinnhold

Dette blir ikke «godt nok», Vevelstad

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan måler man hva som er «godt nok»?

Jo, når et barn mestrer, er det godt nok. Når en klasse mestrer, er det godt nok.

Det er ikke «godt nok» når et barn mislykkes dag etter dag. Det er ikke «godt nok» når det ikke er anledning til å skape et klassemiljø som ivaretar og involverer alle. Vi vet at når barn mislykkes, utvikler det seg uro og utagerende oppførsel som skremmer og ødelegger.

GI OSS ANLEDNING TIL Å IVARETA ALLE.

Hvor går grensen, Vevelstad? Hvem skal definere eller sette denne grensen «godt nok»?

Er det Vevelstads bedriftsøkonomiske tenkning, eller er det de ansvarlige som ser eleven som lever på grensen i hver time, uke etter uke, som skal definere dette? Kuttes det enda mer fra de som lever på grensen til å mislykkes, ofrer vi mange barns muligheter for å bli det Vevelstad selv definerer som gode samfunnsborgere som bidrar med sin kompetanse og som blir gode skattebetalere.

Mestring er roten til alt godt. Mislykkes et barn ofte nok, får barnet og alle andre rundt kjenne konsekvensene på kroppen.

I intervjuet med Vevelstad i HA 2.11.20 kan vi lese: «Mye har stått på vent fra 2013/14, så vi har mange store investeringsønsker som ikke er realisert enda. Noen av de skal realiseres framover. For å få til det, må vi prioritere.»

Er dette investeringer som er viktigere enn barna som vokser opp nå? De kan ikke vente til kommuneøkonomien blir bedre.

Da er det faktisk for sent. Nå må politikerne prioritere.

Kommentarer til denne saken