Gå til sidens hovedinnhold

Det store underslaget

Artikkelen er over 1 år gammel

Historietimen

Har du hørt om David Thrane? Ikke det? Han ble født i Halden, eller rettere sagt Fredrikshald, i 1780. Han var sønn av en framgangsrik handelsmann her i byen, Paul Olsen Thrane. Davids sønn, Marcus Thrane, skulle oppta større plass i historiebøkene enn sin far. Også David Thrane har fått en plass i historien selv om hans ettermæle er langt mindre flatterende enn det som har blitt sønnen til del.

Haldenseren David Thrane, vi tillater oss i kalle ham det, selv om han ikke var gamle krabaten da familien flyttet fra Fredrikshald til Kristiania, sto bak det som har blitt stående som norgeshistoriens største underslag.

I likhet med sin far Paul Olsen Thrane, gjorde David det godt i forretningslivet. Han ble gift med Helene Sophie Bull som var datter av den rike Fredrikstad-kjøpmannen Peter Bull. David og Helene førte et feiende flott hus, som det het, og hadde funnet sin plass i den økonomiske og sosiale eliten i hovedstaden.

Dette gode livet på samfunnets solside skulle imidlertid ikke vare.

I 1813 ble den 33 år gamle David Thrane utnevnt til direktør i Norges midlertidige Rigsbank, forløperen til Norges Bank. Han var en av de fire direktørene som utgjorde direksjonen i banken. Her hadde han romslige fullmakter, og det lot til at det var han alene som hadde kontroll med bankens kassaregnskaper.

Det som skulle bli David Thranes bane, var at han ved siden av å være bankdirektør også beskjeftiget seg med spekulasjoner i Frankrike. Dette økonomiske eventyret var ikke så vellykket, noe som brakte ham ut i et økonomisk uføre. Den løsningen han valgte var å «låne» penger fra selveste Rigsbanken. Etter hvert ble det anselige summer som tok veien fra Rigsbanken til Frankrike for å dekke opp for Thranes mislykkede forretningsframstøt.

Ryktene gikk en stund om at det ikke sto helt bra til når det gjaldt Thranes gjøren og laden i Rigsbanken, men de tre øvrige direktørene lot til å vegre seg for å ta i saken inntil de mer eller mindre følte seg presset til det.

En gjennomgang av regnskapene viste at det manglet 100.000 spesidaler, som tilsvarte sju prosent av statens utgifter. Et enormt beløp.

Den 21. desember i 1817 fikk forberedelsene til julefeiringen en brå slutt i familien Thrane. Den vel ansette bankdirektøren ble da arrestert i sitt hjem under det som er beskrevet som opprivende scener. Han ble satt i arrest på Akershus, og all hans eiendom ble beslaglagt.

I etterspillet i Stortinget fikk de tre meddirektørenes ansvarlighet en stor oppmerksomhet. Selv om det var mange som var opprørt over underslaget, var det også de som fant formildende omstendigheter. Bankens kontrollregime var forsømt, og representanten Sebbelow gikk så langt at han verken i lovene eller noe annet sted fant noe rettslig eller moralsk grunnlag for tiltale i saken.

På grunn av sin unnfallenhet ble de tre meddirektørene ansett som medansvarlige. På sommeren 1818 ble det forhandlet fram et forlik med Finansdepartementet. Thrane og hver av de tre øvrige direktørene skulle betale tilbake hver sin fjerdedel av underslaget, og tiltalen mot Thrane ble frafalt.

David Thrane ble slått personlig konkurs, og i fallet dro han med seg sin egen familie. Faren som dette året ble valgt inn i Stortinget, trakk seg tilbake og møtte aldri. David selv dro i en periode til Sverige, og vendte aldri tilbake til sin kone Helene.

Hun fødte parets sønn Marcus et par måneder før skandalen rammet familien. Familien måtte få hjelp av slekt og venner for å klare seg. Marcus vokste opp i skyggen av sin fars ugjerninger, en oppvekst som nok bidro til å forme ham som politisk agitator og forkjemper for de svake i samfunnet.

Kilder: Aftenposten, Lofotposten, Wikipedia

Kommentarer til denne saken