(Nettavisen): Den nordiske storbanken Nordea har via Syno International gjennomført undersøkelsen «Nordic Pulse»: Hva er nordmenn mest bekymret for når det gjelder egen økonomi (se faktaramme nedenfor).
To ting peker seg ut på den norske bekymringstoppen: Hele syv av ti er mest bekymret for økte matvarepriser og strømpriser. «Bare» 43 prosent har økte renter som sin største frykt, selv om renteutgiftene slår hardest. Men ikke alle har lån, som kan påvirke svarandelen.
Nordea-undersøkelsen
I Norge har over 2000 svart på hvor bekymret de er for sin økonomi fremover og hvor optimistiske (32 prosent) eller pessimistiske (41 prosent) de ser på fremtiden.
- Norge skiller seg ut i undersøkelsen som det mest pessimistiske landet i Norden.
- Danmark er det landet der respondentene er mest optimistisk når det gjelder fremtiden.
- Sverige ligger i midten når det gjelder optimisme og pessimisme.
- Finland har også en lavere andel optimistiske respondenter.
– At de største bekymringene gjelder mat og strøm, overrasker meg ikke. Det er noe alle trenger. Når prisene går i været, blir man så klart bekymret, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til Nettavisen.
Det meste skal opp
Matprisene skal trolig stige en god del til, strømmen er fortsatt dyr, og boliglånsrentene skal antakelig opp ytterligere 0,50-0,75 prosentpoeng. Norges Bank har neste rentemøte i juni.
– Økte lånerenter er tyngre å bære enn økte matvarepriser og strømprisene?
– Ja, spesielt for de som har høy gjeld. Nen noen låntakere har muligheter til å be om en avdragsfri periode og forhandle om en lavere rente. På den annen side kan økte matvarepriser og strømpriser påvirke alle, uavhengig av om de har lån eller ikke. Mat og strøm må du ha, koste hva det koste vil, svarer forbrukerøkonomen.
– Er det noe som overrasker eller skremmer deg ved svarene?
– Det som skremmer, er at man i et land som Norge er bekymret for matprisene. Det sier ganske mye om situasjonen i et av verdens rikeste og mest velstående land. Når 70 prosent er bekymret, forteller det litt om hvordan vi har det.
Leser om det daglig
Incedursun sier at mange faktorer spiller inn, som psykologi, og at folk daglig eller ukentlig leser om at mat, strøm og renter skal videre opp.
– Det skaper bekymring, også blant de som har en noenlunde god økonomi. For noen blir dette et reelt problem, for andre ikke. Noen vil slite, mens andre vil klare seg. De som tærer på sparepengene og har en god inntekt, kan fortsatt bruke penger.
– Norge var nedstengt i to år, og de som har råd til det, ønsker å nyte livet. Andre husholdninger har ikke lenger den muligheten, og det er urovekkende, sier forbrukerøkonomen.
– Hva er du mest redd for av det som nå rammer husholdningene?
– Jeg er bekymret for husholdninger som ikke har så god økonomi. Det kan være alt fra småbarnsfamilier, pensjonister. aleneforsørgere og generelt husholdninger med lav inntekt. De risikerer å måtte begrense matinntaket og fryse i leiligheten når kulden slår inn.
Ekskludert
Incedursun sier alle må ha mat på bordet, men én konsekvens av de trangere tidene kan bli å velge bort aktiviteter for barna. Da snakker vi om barn som blir ekskludert. Jeg tror det vil være ubehagelig for mange og måtte gå på NAV for å be om ulike ytelser hvis de ikke har penger til de nødvendige behovene. Det er standard i Norge å ha mat på bordet, men mange kjenner nå på skam.
Incedursun har en far som var politisk flyktning. Hun har selv vært åpen på at hun kjente på skammen på å vokse opp i fattigdom i Norge. Moren ble enke i en alder av 38 år og måtte forsørge fire barn.
– Hvilken endring har du sett siden du ble forbrukerøkonom i Nordea i 2019?
– Til å begynne med var folk mer opptatt av sparing og investering og hvordan de skulle få mer ut av pengene. Nå handler det mer om hvor de kan kutte i utgifter, skaffe seg ekstrainntekter for å få råd til regningene. Flere har havnet i en litt mer overlevelsesmodus.
En mer splittet befolkning
Det er mer sannsynlig at husholdninger med lav inntekt vil slite med økonomien. Incedursun sier det nye er at nå gjelder det også husholdninger med høyere inntekter.
– Og så har jeg lagt merke til at samfunnsdebatten er mer splittende. Ulike grupper med ulik økonomisk bakgrunn kommer med anklager og påstander om hverandre. Noen ser på hverandre som motstandere på grunn av deres økonomiske situasjon.
– Det er en usunn utvikling. Om jeg ikke er skremt av retorikken, synes jeg den er trist. Hvis vi ikke har samhold i et samfunn, er det vanskelig å få det til å gå rundt.
Nordea merker de trangere tidene ved at det er flere som tar kontakt for å be om avdragsfrie perioder på lånet.
Midlertidig løsning
Forbrukerøkonomen understreker at avdragsfrihet er en midlertidig løsning. Det kan være greit fordi du trenger noen måneder på å rydde opp og å kunne selge unna ting.
– Noen vil klare seg, fordi de endrer på vaner og livsstil og vil fortsatt ha nok til mat på bordet. Men er du i samme situasjon etter å ha fått avdragsfrihet, er det andre ting du må ta tak i, sier Incedursun.
Og så var rentene i over to år unormalt lave. Incedursun sier mange låntakere ble vant med de rekordlave rentene, da er det vanskelig å avvenne seg.
– De som tok opp lån, tilpasset økonomien etter de lave rentene. Selv om de etter den gamle utlånsforskriften skulle ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng, greier de ikke alle å tilpasse livsstilen, sier hun.
LES OGSÅ: Feriefolket skremmes av svak kronekurs – dette sier folk på Innherred