Det må en holdningsendring til i koordinerende fellestjenester

Lajla Halvorsen har skrevet et innlegg etter HAs sak om Rima Arhhal.

Lajla Halvorsen har skrevet et innlegg etter HAs sak om Rima Arhhal.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I dagens HA kan vi lese den triste og uverdige saken om 41 år gamle Rima Arhhal som trygler Halden kommune om hjelp etter at hun har fått avslag på BPA.

Det Rima ber om, er ikke mye. Hun trenger hjelp til å komme opp av rullestolen for å få gjort øvelser som fysioterapeut har anbefalt henne å gjøre hver dag. Rima har hjelp av hjemmesykepleie til enkelt morgenstell og til å gå på toalettet utover dagen. Bortsett fra dette har hun ingen hjelp, og hun har nå blitt nektet mer hjelp.

Enhetsleder Sissel Lund (i koordinerende fellestjenester) uttaler at før vedtak fattes, kartlegger man behov (fysisk, psykisk og sosialt), og at det som framkommer i kartleggingen, sees opp imot gjeldende lovverk.

Angående denne uttalelsen sitter jeg da med følgende spørsmål:

Da kommunen kartla Rima sine fysiske, psykiske og sosiale behov, burde de ha sett at Rima har klare behov for mer enn hjelp til toalettbesøk.

Hvorfor ble ikke dette tatt hensyn til da vedtaket om avslag ble fattet?

Hva med å se behovene ut ifra et medmenneskelig perspektiv?

Er det kun paragrafer og økonomi som gjelder i koordinerende?

Enhetsleder nevner videre muligheten for å klage. Som leder i NFU Halden og Aremark, har jeg fått utallige henvendelser der brukere og pårørende har fått samme beskjed etter avslag på søknad om tjenester: «Det er bare å klage».

Nei, det er faktisk ikke «bare» å klage, og det vet nok koordinerende utmerket godt. Pårørende som har orket å klage, har først måttet vente i flere uker eller måneder på svar, for deretter å sende ny klage inn til fylkesmannen. Er de heldige får de svar fra fylkesmannen etter noen måneder, og svært mange opplever at fylkesmannen gir kommunen medhold i klagesaken uten å kontakte berørte parter. Trist, men sant! Mange har ingen reell klagemulighet.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunen reguleres av Helse- og omsorgstjenesteloven. Kommunen har plikt til å sørge for nødvendige tjenester. Hjelpen skal ha en forsvarlig standard. Krav om forsvarlighet er hjemlet i kap. 4, § 4–1 : «Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at

a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud

b) den enkelte pasient eller bruker gis et VERDIG tjenestetilbud».

Det Rima har nå, er IKKE et verdig tjenestetilbud!

Det er Rima som vet best om sin egen situasjon og hva hun trenger for å kunne få et verdig liv i Halden, og også kunne delta i samfunnet.

Avslaget hun har fått fra kommunen, har med holdninger å gjøre, og her må det en holdningsendring til.

Rima fortjener et godt liv i Halden kommune!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken