Gå til sidens hovedinnhold

Det er vi som er kommunen!

SIGNERT

Hva slags samfunn ønsker vi å være? Hvilke ambisjoner har vi, og hvordan skal byen vår bygges, selges og vedlikeholdes? Halden angår oss alle. Vi eier byen i fellesskap og utvikler den sammen. Den er senter for utdanning, samferdsel, handel, kultur, servicefunksjoner, fritidsaktiviteter, arbeidsplasser og boligene våre. Kommunen er en sentral aktør, som sammen med en rekke engasjerte aktører, er med på å gjøre byen levende. Vi har mange innbyggere som bryr seg. Viktige stemmer som mener at byen vår er spennende og flott, og som brenner for å skape en enda bedre by.

Halden er en fattig kommune, og prognosene for de neste par 10-årene er dystre. Befolkningsveksten er lav, befolkningen blir eldre, andelen av befolkningen som står utenfor arbeidslivet er økende. Vi er nødt til å ta valg for byen vår som i det minste sikrer at vi ikke påfører byen unødvendige kostnader som ikke er til fellesskapet beste. Er investeringen i en oppgradert skole, basishall og idrettsarena i sentrum for fellesskapets beste? Definitivt! Er utbygging av et skogholt for boliger, langt fra nærmeste skole, servicetilbud og med bil som eneste mulige transportmiddel, til fellesskapets beste? Tvilsomt!

Det blir hevdet fra enkelte politikere at løsningen for framtida til Halden er å sikre rimelige tomter for småhus rundt byen. Hvor er dokumentasjonen på dette? Hvem kjøper og bygger på disse tomtene? Hva får en familie, som skal flytte på seg, til å velge Halden framfor Moss, Fredrikstad eller Sarpsborg? Hvem ønsker å bo i eneboligområdene rundt byen med nærhet til marka og hvem ønsker det mer urbane livet i sentrum? Er det sånn at vi har ulike preferanser på ulike tidspunkt i livet? Sånn at den første boligen vi ønsker oss, kanskje er en liten rimelig førstegangsbolig nært sentrum «der ting skjer». I neste fase ønsker vi oss en enebolig eller rekkehus ved de populære barneskolene når familien skal etableres.

Senere i livet ønsker vi oss kanskje en lettstelt leilighet nær «der andre ting skjer», som en golfbane, båtplass, kafé eller et hyggelig turområde. Hvem er det som flytter til Halden? Er det «de vi ønsker oss», som bidrar økonomisk inn i fellesskapet (det er dessverre slik vi måler det). Dette trenger vi bedre svar på, før vi med mer sikkerhet kan si at dette er løsningen på utviklingen av Halden.

Men, dette er viktig! Politikerne kan ikke overlate ansvaret for utviklingen av Halden til utbyggere som ikke er opptatt av bomiljø, demografi, sosioøkonomisk miks osv., men bare av kortsiktig profitt. Det er derimot politikernes ansvar å legge til rette slik at utviklere har klare rammer å forholde seg til, forutsigbarhet i planarbeidet – og at politiske beslutninger blir fulgt opp av administrasjonen.

På samme måte som det er rettferdig at forurenser betaler innenfor miljøvern, så stiller jeg spørsmål om hvem som bør ta regningen for å påføre oss innbyggere, unødvendig økte kostnader som sykkelveier, skoleskyss, økt transport for hjemmehjelpstjenester med påfølgende miljøbelastning i forbindelse med utvikling av nye boligfelt rundt byen vår.

Arealplanen tar inn over seg hvilke NYE områder som skal bygges ut de neste årene for NYE boliger. Hva med EKSISTERENDE områder, med EKSISTERENDE bebyggelse? Hvor stor andel av byens behov for boliger de neste 20 årene kan dekkes av eksisterende bebyggelse eller ved eplehagefortetting? Kan etterspørselen av eneboliger nær barneskolene dekkes ved at politiske virkemidler stimulerer eldre til å flytte fra store eneboliger til bedre tilpassede leiligheter eller rekkehus?

Hvor mye trenger vi egentlig å utvide arealgrensen de neste årene slik som befolkningsprognosene ser ut? I det minste så oppleves det som fullstendig unødvendig og hensynsløst å vurdere boliger på sentrumsnære, grønne områder, som Hollenderen og Sauøya. Reiser man rundt i Halden, ser man at nesten all utvikling skjer så langt unna sentrum at det er bil som må benyttes, for boligene ligger for spredt til at kollektivtjenester noen gang vil være bærekraftig.

Jeg brenner veldig for å øke andelen boliger i sentrum slik at vi får opprettholdt det tilbudet innenfor servicenæringer, handel og kultur om innbyggerne i hele kommunen nyter godt av. Dette er fullt mulig å få til uten at vi må begynne med de mest kontroversielle områdene. Det har vært mye prat om sentrumsplanen og satsing i sentrum, men svært lite skjer. Signaler fra utbyggere er heller at administrasjonen vår, gjør det de kan for å spenne ben på gode initiativ. Resultatet er lite tilbud og variasjon av boliger, unødvendig høye priser, og hvor de fleste bygges i eller utenfor randsonen.

Om Halden fortsatt skal kunne kalle seg en by, må vi stoppe lekkasjen over svenskegrensen og til våre nabobyer for tjenester vi burde tilby i egen by; som svømmebasseng (ute og inne), bowling, minigolf, lekeland og et større mangfold av spennende butikker, levende kafeer og spisesteder som har mer enn pizza, kebab og takeaway. Fortsetter utviklingen som nå, står Halden i fare for å ende opp som en forstad til nedre Glommaregionen som på sikt vil kunne ta over enda mer av service-, tjeneste- og kulturtilbudet for Halden. Politikerne må tenke på at beslutningene som de tar nå, også bør bli anerkjent, også om 30 år.

Det er en svært uheldig å utarbeide en arealplan uten å ta hensyn til andre viktige planer man allerede har eller som skal fornyes i Halden. Skolebruksplan, miljøplan, sentrumsplan og andre planer må ha kobling til arealplanen. Det er summen av alle disse planene som er byutvikling. Halden er dessverre i ferd med å bli en by for lærebøkene når det gjelder konsekvensen av manglende politisk styring av byutvikling.

Vi er alle kommunen – vi må sammen utvikle byen til det beste for våre barn som skal arve den fra oss!

Kommentarer til denne saken