Gå til sidens hovedinnhold

Det er bare bra at det tar lang tid å utarbeide en arealplan

INNHOGG

Med atskillig forundring har jeg lest flere helsider i byens nødvendige organ, Halden Arbeiderblad. Temaet har i hovedsak vært: Utålmodighet opp og utålmodighet i mente. De som styrer byen nå, de mangler oversikt – de somler og fomler. Trolig er ikke jeg på samme planet som de uttrykt utålmodige.

Når et så overordnet og omfattende tema som arealplanen tar tid, så ser jeg det som et absolutt positivt tegn i en rastløs tid. Det betyr i min verden at de som er satt til å arbeide med saken gjør et grundig stykke arbeide. Alene det er betryggende å vite.

Planen skal gjelde for viktige muligheter og avgrensninger i vår vakre by. Helst for et godt stykke tid. Planen kommer til å berøre oss alle – ikke minst de generasjoner som er betydelig yngre enn meg. Og planen skal slettes ikke bare lages for bygningsbransjen, slik geskjeftige og høytropende mennesker av begge kjønn synes å mene.

Os-prosjektet har tatt tid å utvikle. Det tiltaler meg sterkt. Noen har kanskje ment at det bare er å helle på litt betong her og der, så er skole og hall ferdig, og brått klar til bruk. Eller vi har dem som mener at her må det sterke ords menn og kvinner til. Raske på! Hvorfor nøler «maurtua», som min mor med humor kalte Rådhuset for?

Mine damer og herrer, vi lever i 2021. Vi hopper over temaet korona ved denne anledning, men jeg har lyst til å minne alle de særdeles utålmodige om at vi bor og lever i et DEMOKRATI, der det er et normalisert regelverk som passer på at alle instanser som kan tenkes å ha med prosjektet å gjøre får uttale seg. Det kan virke tungvint, særlig for dem som er så overbeviste om at de selv har rett – og at andres stemme og synspunkter ikke er særlig interessante.

Men i en demokratisk prosess, slik Halden-samfunnet er bygget opp, så må vi ta oss den nødvendige tid til å vurdere forskjellige sider av en sak mot hverandre. Hvorfor slik – og ikke sånn? Og når så konklusjonene blir samlet, er det i prinsipp enda et stykke tid til spaden kan stikkes i jorda. Hele tiden er det rimeligvis elevenes beste som er i fokus, kombinert med økonomi og fysiske muligheter og begrensninger på Os.

Nå mot slutten av perioden har Arbeiderpartiets gruppeleder Helge Bergseth Bangsmoen reist et meget vitalt spørsmål i vår tid, som til de grader er preget av bruk og kastmentalitet: Hva kan vi gjenbruke av den gamle Os skole? Og hva kan brukes av Badet?

Egentlig et kulturspørsmål, og som til de grader er en verdi i seg selv. Halden kommune og de private byggherrer burde uopphørlig stille seg dette spørsmålet: Hva er mulig å gjenbruke? Uten tvil kaster vårt samfunn for mye. Vi sløser – og mister deler av vår historie underveis.

Når det gjelder Os skole og den tid som er gått, så kan det være et betimelig spørsmål å stille: Hvorfor fikk ikke elevene lov til å gå på den gamle skolen – mens man utredet og startet det praktiske arbeidet på Os? Hvem har påført barn, foreldre og kommuneøkonomien den uheldige forflytningen.

Det må være lov å spørre?

Kommentarer til denne saken