Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Tons of Taube

Artikkelen er over 5 år gammel

Skovrand og Brandth synger Taubes svenske tekster med en overbevisning som gjør det aktuelt å sjekke statsborgerskapet deres.

Taube på Fredriksten

Nedre magasin, Den Gamle Kommandant

Frank Skovrand & Dag Brandth

m/ Oxdragartrioen

Jeg er ganske sikkert ikke alene om å høre måkeskrik og få saltvannssmak i munnen når jeg hører navnet til den svenske trubaduren og poeten Evert Taube, født i Göteborg i 1890 (død i 1976).

Men Haldens offisielle leverandører av alle ting Taube, duoen Frank Skovrand & Dag Brandth, har dristighet nok til å ta med seg Taubes sangskatt innendørs denne sommeren, til Nedre magasin på Indre festning.

Skovrand & Brandth har, som ved de fire tidligere sesongene av taubeforestillinger, med seg Oxdragartrion, Arne Nygaard på piano (og sampling?), André Fjørtoft på perkusjon og nykommer Ole Markus Engmo på kontrabass.

Til sammen lager Oxdragartrioen og de to sangerne (Skovrand spiler også akustisk gitar) mye lyd. I overkant for mye i forestillingens første sett, noe som justeres ned til  et perfekt lydnivå etter at det var påpekt for det muntre ensemblet at Tons of Rock allerede hadde funnet sted forrige helg.

Bortsett fra lydnivået til å begynne med, er lydbildet i utsøk balanse og yder de rutinerte og smakfulle musikerne full rettferdighet.

Skovrand og Brandth lovet både kjente & kjære taubeviser og mer obskure utvalg.

«Min älskling (du är som en ros)» må sies å tilhøre den første kategorien, skrevet at Taube i 1943 og i følge sangerne, sterkt inspirert av den skotske 1700-tallspoeten Robert Burns dikt «Red red rose».

Som ung mann reiste Taube til Argentina i 1910. Han oppholdt seg i landet i fem år, livnærte seg blant annet som arbeidsformann under kanalgraving og ble forelsket i argentinsk tango, som han senere introduserte for hjemlandet. Et musikkuttrykk som han brukte videre, og som må beherskes om god Taube skal finne sted.

Hvilket ikke er noe problem for Oxdragartrion, der perkusjonist fra Det norske Blåseensemblet, Fjørtoft, også trakterer xylofon.

Ved siden av tango, er det valsen som er Taubes fremste musikalske uttrykk.

Taube operer med gjennomgangsfigurer i sangene sine, mest kjent er antakelig Fritiof Andersson og Rönnerdahl. Førstnevnte er ganske sikkert er alterego for Taube, en kar med en noe frynsete livsførsel, som til og med har «slått i hjel en neger på krogen». Det siste medfører selvfølgelig problemer ikke bare for protagonisten, men også for dagens sangere som må forholde seg til politisk korrekthet opp mot tekstmessig autensitet.

Taube tilbrakte betydelig tid på den svenske vestkysten, på Orust (der navnet hans holdes i hevd) og på Koster. Samtidig hadde han hus i den stockholmske skjærgården. Det er derfor noe uklart hvor den geografiske opprinnelsen til noen av Taubes kvinnehyllester ligger. Skovrand & Brandth velger å heie på Bohuslän i denne tautrekkingen. «Mai på Malö» hører med blant Taubes mest slitesterke viser.

Det samme kan sies om «Balladen om briggen «Blue bird» av Hull», om et tragisk skipsforlis på den svenske vestkysten på julaften i 1872. (En dato da det skal ha vært vindstille og altså fint vær i området!). Uansett tar ensemblet ut all dramatikken i historien i sin voldsomme fremføring.

Taubes dramatiske og mørkere sanger (der hans kanskje mest kjente sang, «Flickan i Havanna», befinner seg, ikke en del av denne forestillingen.) ble selvfølgelig godt balansert av hans livsbejaende sanger. De som egner seg som allsanger.

Sangerne etterlyste i den forbindelse sin rettmessige del av millionene som Halden kommune har lovet «Allsangen». I mellomtiden så de seg nødt til å bruke de grønne allsangplakatene (til den ublu prisen av 29,50 stykket) på begge sider.

Skovrand & Brandth synger Taubes svenske tekster med en overbevisning som gjør det aktuelt å sjekke statsborgerskapet deres. Stemmene deres er hver for seg og sammen skreddersydd for foretaket, og da de avslutter den to timer lange forestillingen (med tyve minutters pause) med en acapella versjon av «Englamarken», en av Taubes senere viser, lyder det udiskutabelt flott og vakkert.

De understreker at Taube var tidlig ute med miljøengasjementet i teksten. Sangen ble første gang brukt i filmen «Äppelkriget» av Hasse Alfredson og Tage Danielson i 1971.

Da hadde selve forestillingen blitt avsluttet av uunngåelige «Så länge skutan kan gå». 

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.