Det ekle ordet "cookies" dukker nå opp i veldig mye av det jeg driver med i mine daglige oppgaver. Det smyger seg inn og prøver å diktere deg, og gir deg aldri fred. Om jeg søker på nettet etter et eller annet, er sannsynligheten for at kravet om å «godta» dukker opp og sørger for at du mister tråden og må søke på nytt.

Jeg har prinsipielt ikke noe i mot at noen setter betingelser for å yte tjenester jeg trenger, men da må det gjøres som en del av avtalen når den inngås og ikke komme snikende i avtaleperioden. Et fersk eksempel er våre forsikringer som vi har samlet i ett selskap, med en totalpremie pr. år som vi får oppgitt på mail med oppfordring om å gå inn på «Mine Sider» på nettet hvor jeg vil finne spesifikasjon og alle detaljer.

Også i år (juli md.) får jeg mail-beskjeden: Totalpremien er ......, spesifikasjoner på «Mine Sider». Forventningsfull klikker jeg meg inn på sidene , men akk og ve! Jeg får ikke se detaljene før jeg har godkjent «cookies»!!!

For en tid siden måtte jeg droppe nett-abonnement på en Amedia-avis, da jeg nektet å akseptere «cookies». Jeg fylte ikke kriteriene for å være abonnent. Jeg fikk godtgjort resten av abonnenmentperioden.

Nå er Forbrukerrådet ute etter Facebooks praksis på samme arene. «Cookies» betyr inntekter hvor markedsførere får tilgang til en mengde opplysninger. I et kåseri på CNN (Amerikansk TV) fikk vi høre at Donald Trump hadde skaffet seg kunnskaper om en spesiell velgergruppes språk i deres mishagsytringer på Facebook i forbindelae med valgkampen, og brukte det systematisk for å vinne gehør. Neppe noe illegalt i det, men det illustrerer potensialet for «cookies» og bør være en varsellampe.

Vårt ovenfor nevnte forsikringsselskap hadde ikke sørget for å sette medarbeiderne inn i temaet «cookies» eller å gi formell informasjon til den enkelte kunde. Medarbeidere i kundeservice var helt klart ikke forberedt på protester fra kunder, og syntes å være helt uforberedt på å måtte gi noen forklaring. De syntes ikke å ha noen kjennskap til temaet.

Hvordan dette kunne vokse frem uten rabalder fra publikum er meg en gåte! Er vi alle så likgyldige at vi bare trykker «Jeg godtar»? Jeg kan forstå det i korte øyeblikk når du søker etter noe og ikke vil distraheres, men at man i større sammenheng ikke reagerer, er meg en gåte. Teoretisk kan detaljer om deg, ditt hjem, hus, innbo og tilhørigheter etc.etc. bli del av «pakker» til salgs til interesserte.

Vil vi dette???