FAMILIDYLLEN SPREKKER: Tre lykkelige søsken på barnerommet: Anthon Buensuceso, Mia Sanne-Larsen og Erik Sanne-Larsen. Men snart sprekker idyllen. Anthon er nemlig utvist til Filipinene.
Thomas Lilleby

Anthon (6) utvises fra Norge: – Det er «buu» at jeg må reise

Seks år gamle Anthon går på Berg skole og lever sammen med sin norske stefar Christer Sanne og hans familie. Nå sendes han ut av Norge i nesten to år - fordi moren har gitt UDI feil opplysninger.
Publisert

Anthony Buensucceso, eller Anthon som han kalles, må forlate Norge 25. mars.

– Jeg vil være her

– Det er skikkelig buu. Jeg vil være her hos pappa. Pappa er fin og snill og det er buu at ikke jeg får være her, gjentar han, på flytende norsk.

Anthon går i førsteklasse på Berg skole, og trives godt.

Da HA besøker Anthon og hans norske stesøsken Mia Sanne-Larsen og Erik Sanne-Larsen, har han en klassekamerat fra Berg på besøk.

Gutta spiller Playstation og har det gøy som barn i den alderen flest. Anthon gir HAs utsendte en rask klem før han fortsetter å spille med broren og klassekameraten.

Straffes for feil i mors skjema

Neste lørdag sitter han på flyet til Filippinene og må forlate sin norske familie, sine norske venner og sin norske skole.

Tilbake sitter en fortvilet stefar og på Filippinene venter en like fortvilet mor.

Anthon har ikke gjort noe som helst galt, koster ikke det norske samfunnet noe og blir forsørget av en norsk familie. Likevel straffes han for en feil mora gjorde da hun jobbet som au pair i Norge.

Moren Marie Sanne er allerede utvist og måtte ta med seg det yngste barnet i familien til Filippinene i høst.

Dette tærer på oss. Vi vil bare leve sammen som en normal familie

Christer Sanne

Bryter sammen

Pappa Christer Sanne er dypt fortvilet da han forteller HA sin og familiens historie. han kan ikke med sin beste vilje forstå at dette er riktig bruk av ressurser i UDI.

Mens han snakker med HA bryter han flere ganger sammen og tårene presser på.

– Dette tærer på oss. Vi vil bare leve sammen som en normal familie. Vi blir slitne og er lei av å gråte, sukker han.

Han har to barn fra et tidligere forhold og midt oppe i alt trøbbel med avslag på søknad om familiegjenforening fikk sønnen Erik diagnosen autist.

For å få med hele historien må vi spole tilbake til desember 2014. Da traff Christer Marie fra Filippinene, som jobbet som au pair i Norge. De ble forelsket og sommeren 2015 giftet de seg. Christer hadde barna Sanne (12 og Erik (7) fra et tidligere forhold og Marie hadde Anthon (6).

I løpet av 2015 ble Marie gravid. 3. juli 2016 fikk de sammen datteren Kristin Marie.

Søkte om familiegjenforening

I august 2015 søkte de om familiegjenforening da det å være gift med en nordmann ikke er nok til at man får automatisk oppholdstillatelse i Norge.

Maries visum var i ferd med å gå ut, fordi hun kom til Norge på au pair visum.

Da Marie ble au pair, var en del av prosedyren å fylle ut noen skjemaer. På et av disse måtte hun krysse av på hvorvidt hun hadde barn.

På Filippinene ble hun gjort oppmerksom på at hun måtte benekte dette dersom hun skulle få bli au pair i Norge (i motsetning til om du kommer som au pair fra et østeuropeisk land) – så hun gjorde som alle de andre: krysset av for at hun ikke hadde barn.

Åpne kort

Men etter dette har hun ikke forsøkt å skjule noe. Da hun giftet seg med Christer, spilte hun med helt åpne kort – og de søkte også snart om gjenforening for hennes sønn Anthon.

UDI hjalp dem med det som måtte ordnes for at sønnen skulle bli gjenforent med dem og i april 2016 ble det en lykkelig gjenforening.

TETT BÅND: Christer Sanne sammen med sin stesønn Anthon, som selv omtaler Christer som pappa og ønsker å bli i Norge.

TETT BÅND: Christer Sanne sammen med sin stesønn Anthon, som selv omtaler Christer som pappa og ønsker å bli i Norge. Foto:

En måned etter at Anthon kom til Norge fikk Marie avslag på søknaden om familiegjenforening.

 Det kom som et sjokk, ettersom de hadde fulgt rådene fra UDI til punkt og prikke og trodde alt var i orden.

Dessuten hadde de jo fått lov å hente Anthon til Norge.

Sjokket var derfor stort. Men klagene nådde ikke fram.

Var gravid

Begrunnelsen for avslaget var at hun hadde brutt utlendingsloven ved å ikke oppgi at hun hadde barn da hun jobbet som au pair.

Marie var dessuten gravid med parets felles barn, Kristin, som ble født i juli 2016.

Høsten 2016 måtte derfor Marie og Kristin, som er født i Norge med norsk far og er norsk statsborger forlate Norge.

Christer gråter når han forteller om akkurat det.

– Det aller verste jeg har opplevd i denne prosessen var da jeg kjørte hjem fra Gardermoen og det var et tomt barnesete i bilen. Og her hjemme står barnesenga hennes tom, sier han.

Familien ble stilt overfor et umulig valg i forhold til hva de skulle gjøre med barna og endte med å sende den nesten nyfødte babyen sammen med mora til Filippinene.

– Siden da har jeg bare sett datteren min via Facebook, sier Christer.

Han tror ikke han hadde klart å ta seg av både sønnen, som er autist og en nyfødt baby, så lenge kona ble sendt til Filippinene, og han derfor ville bli alene.

På Berg skole

Anthon var kommet godt i gang på Berg skole, ble godt integrert lærte språket og trivdes sammen med sine to nye norske søsken.

Siden han hadde en egen søknad om familiegjenforening og selv insisterte på at han ville bli værende i Norge valgte de å la han bli i Norge.

Anthon har jo ikke gjort noe galt.

Christer Sanne

I januar kom imidlertid et nytt sjokk. Søknaden til Anthon ble avslått, fordi mora ikke hadde opplyst at hun hadde barn da hun søkte om å få komme til Norge som au pair.

Til tross for at nettopp UDI hadde vist om Anthon og hjulpet til da han kom til Norge under ett år tidligere.

– Anthon har jo ikke gjort noe galt. De sier at de skal ta hensyn til barnas beste. Dette er definitivt ikke barnas beste, sier Christer oppgitt.

Rammer hele familien

Den fortvilte pappaen føler han kommer til kort på mange områder. At det også rammer Mia og Erik. Som autist er Erik avhengig av stabilitet.

FRUSTRERT: Christer Sanne mener de blir uforholdsmessig hardt rammet.

FRUSTRERT: Christer Sanne mener de blir uforholdsmessig hardt rammet. Foto:

Mia er gammel nok til å forstå hva som skjer.

– Jeg synes det er utrolig dumt at de sender ut Anthon bare tre måneder etter at de sendte ut Marie, sier hun.

Jeg pleide å ha henne med på rommet mitt og hun dro meg alltid i håret.

Mia Sanne

Hun forteller videre at hun veldig gjerne ville vært med Anthon og Christer tilbake til Filippinene for å hilse på stemora Marie, som hun kommer veldig godt overens med og savner masse. Og ikke minst savner hun lillesøsteren.

– Jeg pleide å ha henne med på rommet mitt og hun dro meg alltid i håret, forteller hun.

Avslaget på Anthons søknad er anket videre til UNE (utlendingsnemnda) og er ikke ferdigbehandlet der.

Advokat Marit Vik har begjært at han ikke sendes ut før anken er behandlet, men UDI står på at seksåringen skal ut før anken er ferdigbehandlet.

«UDI mener det ikke er grunn til å utsette iverksettingen av vedtaket inntil klagen er endelig behandlet» skriver de.

– Ikke barnas beste

Noen linjer lenger ned skriver de: «Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn».

– Det de gjør nå er definitivt ikke barnets beste, fortviler Christer.

Han sier han forstår at det må være strenge regler, men skjønner ikke at en så liten feil skal få lov til å få ødelegge og splitte opp en hel familie.

– Det er helt feil prioriteringer. Jeg føler at den feilen kona mi har gjort er som å kjøre i 70 kilometer i en 60-sone. Likevel straffes vi like hardt som innvandrere som dealer narkotika og begår alvorlig kriminalitet, sier han.

Nytt lovverk

Hadde kona kommet fra et østeuropeisk land, hadde hele saken vært unngått. De har nemlig lov til å ha barn, selv om de søker på au pair-jobber, men dersom man ikke er EU-borger, kan man altså ikke ha barn for å få komme til Norge som au pair.

Familien håper i det lengste at noen skal se den urimeligheten de mener seg utsatt for.

– Men dessverre er jeg ganske sikker på at vi sitter på flyet 25. mars. UNE er siste mulighet. Vi har ikke ressurser til å ta saken til rettsapparatet, avslutter en fortvilet far, som føler seg både liten og maktesløs og mest av alt er bekymret for hvordan livet til barna påvirkes.

– Det som forundrer oss mest er at de som sitter på Stortinget og bestemmer, bare kan sitte å se på at sak etter sak sklir forbi uten at lovverket blir korrigert. Hvor mange familier skal måtte lide før noen går inn og sier at nå er det nok? Barna er det viktigste vi har i livet, og de må vi sørge for at blir hørt, sier Christer Sanne.

Det er mulig å signere et opprop for å omgjøre vedtaket her:

Familiens sak har vekket stort engasjement blant venner og bekjente i Halden. Det er også dratt i gang en opprops-kampanje for å få vedtaket omgjort, slik at Anthon kan bli i Halden og Norge.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken