Byen som har forandret seg

Byen vår: – Det er faktisk veldig bra å bo i Halden! Særlig sett fra Dronningens bastion. Foto: Hans-Petter Kjøge

Byen vår: – Det er faktisk veldig bra å bo i Halden! Særlig sett fra Dronningens bastion. Foto: Hans-Petter Kjøge

DEL

LEDER

Nå, midt i fellesferien, er det stille i Halden. Koronastille. Til og med på onsdager er det «allsangstille». Sommerbyen er ikke hva den har vært de siste åra nå i 2020. Heldigvis – som en slags kompensasjon for fravær av store kulturarrangementer – har vi fått langt flere uteserveringer. Det er ikke lett å være Per og Bahareh. Eller deres kolleger. Avstandsbestemmelser i pandemitider lar seg vanskelig kombinere med alkohol, sosial omgang og lyse sommerkvelder. Men de har nå skjøttet seg bra nok til at kommunen ikke ønsker å innskrenke skjenketidene. Bra jobbet!

Og heldigvis har vi hatt en sommerlig og egen debatt gående. Om bruk eller ikke bruk av et eldgammelt amerikansk flagg. I Halden. En litt sånn typisk Halden-debatt. Der noen raser ned i skyttergrava umiddelbart. og føler seg misforstått og stigmatisert. Der andre inntar en «enten så er du mot oss, eller så er du med oss-holdning». Den har vi hørt før her i byen. Men underholdende har den vært. Viktig også.

Om debatten om sørstatsflagget har vært gjenkjennelig, er det mye annet som har forandret seg i byen vår. Over tid. Vi har en liten tese om akkurat det. Om hvordan Halden fikk flere ben å stå på. Om hvordan Halden ble noe mer enn en litt gammeldags og sliten industriby.

Forandring er ikke farlig, men det hender at forandring tar tid. Etableringen av Institutt for Energiteknikk på slutten av 50-tallet var selve incitamentet for at forandring var på trappene. Da Halden fikk bygget en atomreaktor i forskningsøyemed inne i Månefjellet, tiltrakk det seg nye mennesker med en annen kompetanse, og andre livserfaringer enn de byen tradisjonelt hadde. Parallelt vokste høyskolen. Etterhvert som årene fikk, flyttet det stadig flere og ulike mennesker hit. Og som rene synergier av IFEs og høyskolens oppblomstring, ble det etablert nye og spennende miljøer i byen. Stikkord er IT og data.

Gjennom flere tiår hadde Halden blitt en mye mer sammensatt by. Med flere ben å stå på. På mange måter vokste det fram en ny akse.

På etter aller annet tidspunkt måtte den gamle og den nye aksen krysse hverandre. Vi tror at dette skjedde ved kommunevalget i 2011. For første gang i byens historie ble Høyre det største partiet. Og partiet vokste seg bare større ved kommunevalget fire år senere. Høyre ble endog det største partiet i Ap-bastionen Tistedal! Så kom Os-saken i fjor, og forkludret det meste. Men ikke hovedinntrykket om at Halden har forandret seg.

For noen uker siden var det ti år siden den lokale arbeiderbevegelsen solgte HA til A-pressen. Det måtte til for å redde avisa fra å gå konkurs. Det var også en handling som vitnet om et samfunn i endring. En endring som også treffer Halden. Enten man vil eller ikke.

Vi bor i en by med en konservativ ånd hvilende over seg. Der alt skal beholdes, og noe blir bevart. Der en del av stoltheten og patriotismen er tuftet på historie og gamle bygninger. Der alle skal beholdes, men bare noen blir bevart. Der engasjementet for å bevare er mye sterkere enn for å utvikle. Og en gammel skolebygning velter et helt kommunevalg...

Men over tid har også den generelle patriotismen og stoltheten blitt mer kollektivt ektefølt. Det er ikke lenger behov for å gå med hendene knyttet i lomma.

Det er faktisk veldig bra å bo i Halden!

Hans-Petter Kjøge

Hans-Petter Kjøge

Artikkeltags