Gå til sidens hovedinnhold

Søndag brant byen vår

Artikkelen er over 4 år gammel

Det er 4. juli 1716, svenskene angriper Fredrikshald og tjenestefolk setter fyr på byen. Mange møtte opp for å minnes disse hendelsene søndag.

Klokka tre søndag ettermiddag er gangbrua full av folk. De venter alle på å få se at byen brenner. Nå er vi heldigvis i 2016 og ikke i 1716, så bybrannen alle venter på er av en miniatyrmodell av Fredrikshald i 1716.

Brant Halden by

Ordfører Thor Edquist har for søndagen tatt på seg tollen som borgermester Hans Olufsen Paasche fra 1716. Han introduserer prosjektleder fra Østfoldmuseene, Bente Andersson. Hun takket Sparebankstiftelsen Halden og Halden kommune for samarbeid om utstilling og søndagens Byen-brenner-hendelser. James Ronald Archer ble nevnt, som ansvarlig for all tekst, mens Bente Instanes ordnet utstillingsdesign.

– Når en fiende er i landet, er enhver undersått soldat, sier Edquist og siterer Paasche når han igjen får ordet og poengterer hvordan innbyggerne i Fredrikshald på den tiden ble berørt av stridene.

Han forteller en stund om historien rundt dagene da Fredrikshald brant. En salutt gir deretter klarsignal til å sette fyr på «Halden».

Viktig historie å minnes

Det tar kun kort tid før hele byen er overtent, et flott herrekor synger nasjonalsangen før utstillingen offisielt er åpnet.

Som den eneste byen i Norge nevnt i nasjonalsangen, er Fredrikshalds historie viktig å føre videre.

Deretter gikk mange historieinteresserte mot Grønland hvor en historisk vandring skulle starte. Første tur trakk 150 folk.

I løpet av turen traff man blant annet på sivile borgere som var med i kamper, kvinner og barn som løp for livet fra svenske soldater og norske soldater som hadde problemer med å gå på brusteinene som fløt av blod.

Klarte å lurt Karl 12

4. juli 1716 hadde Karl 12 kommet seg ned i byen og innkvartert seg i bygningen der politiet er i dag. På andre siden av gaten bodde Peder Colbjørnsens søster Maria Colbjørnsdatter. Peder jobbet hardt for å få fienden ut av Fredrikshald igjen.

En dag fikk Maria og Karl 12 øye på hverandre og kom i snakk igjennom hvert sitt vindu. I løpet av samtalen spurte Maria om hun kunne sende opp en pakke klær til broren på festningen. Broren fikk klærne og kjente søsteren godt. Han fant en lapp gjemt i klærne. Kort tid etter suste kanonkulene mot Karl 12 sitt hovedkvarter. Han reddet livet denne gangen.

Det var tjenestefolk som selv satte i gang brannen i byen, da brannbombene stadig ble slukket av svenskene.

– All mulig ros

– Det er fint at de har satt i gang dette tiltaket. Ting ble satt på plass, vi fikk fortalt den blodige historien som den var. Til en viss grad fikk vi stedfestet hvor ting foregikk og med hvem, sier en av dem som var med på vandringen Jørn Back.

– Det har vært flott å tilbringe søndag på denne måten, sier en annen vandrer Ulf Grandal.

– Bra med utstillingen her på brua også. De som har ordnet dette fortjener all mulig ros, sier Back og Granada.

Kommentarer til denne saken