Hvorfor satses det ikke på møteplasser i Halden?

GRENSELØS LEK: Spontan lek i Busterudparken en sommerettermiddag i august i fjor. Slikt burde Halden kommune legge til rette for.

GRENSELØS LEK: Spontan lek i Busterudparken en sommerettermiddag i august i fjor. Slikt burde Halden kommune legge til rette for. Foto:

Halden kommune og byens politikere virker å være helt uten ambisjoner om å skape hyggelige møteplasser i byen vår. Det tror jeg er en stor tabbe.

DEL

MeningerAkkurat på denne dag i fjor delte en småbarnsmamma jeg kjenner godt følgende status på Facebook, sammen med bildet du ser i toppen av denne saken:

«Som tatt ut av en drøm i Busterudparken i dag. Mine barn med på spontan lek med andre barn, som også leker spontant med hverandre, fra forskjellige deler av verden. Forskjellige språk, men det alle kunne var slå på ring. Musikk for mine ører. Alle sang på sin måte, men alle visste hva det handlet om. Barn, latter, sang og lek uten grenser.»

Eksempelet burde også være musikk i øret for Halden kommune og byens politikere. Men også gi dem en liten vekker og en flau smak i munnen.

Jeg er nå 37 år gammel og har bodd nesten 30 år av mitt liv i Halden. På den tiden kan jeg knapt komme på et eneste prosjekt der Halden kommune har satset stort på å skape en møteplass i det offentlige rom, med unntak av den omfattende oppgraderingen av lekeplassen på Fredriksten festning nå i sommer og et spennende, nystartet prosjekt på Låby skole.

I mange år var Busterudparken stort sett et sted for rolig rekreasjon på benker for Haldens voksne befolkning og et tilholdssted for byens løse fugler, inntil et privat initiativ finansiert av det lokale næringslivet sikret en stor lekeplass. Den benyttes nå av mange året rundt – og bidrar til nettopp spontane situasjoner som i starten av dette innlegget.

Rundt omkring i kommunen vår er det noen fine møteplasser, men de er alle jobbet fram og driftet av private og foreninger. Slik som på Ystehede, i Sponvika eller rundt våre fantastiske sportshytter.

Men det har ikke skjedd på grunn av Halden kommune. Og når kommunen selv har hatt muligheten til å tenke nytt og stort, har det ikke skjedd:

Da Halden kommune bestemte seg for å satse på et gedigent, kommunalt boligfelt på Brekkerød, endte man opp med å tilby markedet et stort antall fine boligtomter til en lav pris. Det ble brukt en del penger totalt sett på friområder. Men i stedet for å lage en eller flere skikkelige møteplasser som kunne vært interessante for både barn, ungdom og voksne, så la man til rette for en haug med små, stusslige lekeplasser. Mange av dem står stort sett og råtner på rot.

For noen uker siden var jeg på en langhelg i Stockholm. På vei til en restaurant i Vasastaden ramlet vi inn i en oase midt i en jungel av blokker og leiligheter. Klokka halv ni på en torsdags kveld var Vasaparken full av mennesker i alle aldersgrupper og etnisiteter. Mange av dem var engasjert i en rekke forskjellige aktiviteter, mens noen bare var der. I et stort fellesskap.

I Vest-Europa har det de siste årene vokst fram en del strømninger av ekstremisme, både på høyre- og venstresiden. Også i Norge. Avstanden midt iblant oss vokser. Og retorikken blir tøffere både blant politikere og ikke minst fra helt vanlige folk i sosiale medier.

Vi trenger å omgås hverandre og spesielt mennesker som ikke er så like oss selv. Her mener jeg byens politikere må innta en offensiv rolle. Det må satses på møteplasser der barn, ungdom og voksne treffes på tvers av samfunnslag, økonomiske evner, utdannelsesnivåer, kulturell bakgrunn eller etnisitet.

  • Skolene rundt omkring i Halden kunne vært møteplasser også etter skoletid hvis de var tilrettelagt og attraktive for aktivitet både for barn, unge og voksne. I stedet er det en utfordring at det er tomme områder der noen få ungdommer henger og driver hærverk.
  • I alle reguleringsarbeid med nye, private boligfelt, kan kommunen stille klare forventninger om offentlige møteplasser som går utover minimumskravene. På Oreid har utviklerne satset stort på turløype og bmx-bane og har planer om en rekke andre investeringer allerede før det har dukket opp mer enn noen få bolighus. Mens på det nye boligfeltet på Brattskott er nesten alle tomter bygget ut og den eneste møteplassen er en liten lekeplass. Her må kommunen sette seg i førersetet og ha klare forventninger til hva slags boligområder som skal utvikles i Halden i årene framover.

Revitaliseringen av Busterudparken kostet 840.000 kroner. Det er nesten identisk med beløpet kommunen brukte til en sluttpakke for å bli kvitt en kommunalsjef i juni. Pengene finnes der med andre ord.

Hvis kommunen for eksempel øremerker én million kroner til bygging av eller kraftig oppgradering av en møteplass i Halden hvert år, så vil resultatet av det arbeidet bli raskt synlig, og byen vil til slutt bli gørkoselig å bo i. For alle.

Å ikke satse på gratis, offentlige møteplasser, tror jeg også er dyrere på sikt. Nesten 1000 barn i Halden lever i familier med lav inntekt. For mange er det så tøft at de ikke kan delta på fritidsaktiviteter eller barnebursdager. De langsiktige, negative konsekvensene av det vil dukke opp som røde tall i kommunens budsjetter.

Jeg tror attraktive, offentlige møteplasser som ikke koster noe å ta i bruk, vil binde oss litt mer sammen og bygge ned litt av klasseskillene som er der.

Men det blir ikke noe av dette før byens politikere ser behovet og prioriterer det. Jeg tror egentlig at dette er et område det er ganske bred politisk enighet om. Men at det stort sett er engasjementet og visjonene som har manglet.

Nå er i alle fall utfordringen gitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags