Boligsosial politikk på avveie?

Trond Henriksen

Trond Henriksen Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er trist at politikerne nå markedspriser sosialboliger fordi man mener at tilbudet er urettferdig? Nå innføres «gjengs leie» i enda flere kommunale boliger og man kan spørre om ikke dette er farvel til det boligsosiale programmet i Halden?

En husleieøkning på 30 til 50 tusen i året ville skapt utfordringer og irritasjon hos de fleste av oss. Livet til dem som allerede har minst vil ikke akkurat bli bedre med en slik økning? Denne vurderingen kan ikke ha vært særlig fremtredende da dette ble vedtatt av politikerne? For hva er egentlig meningen med sosialboliger?

Kommunale utleieboliger er tilrettelagt for vanskeligstilte som sliter på boligmarkedet. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som har problemer med å skaffe seg bolig på det private markedet på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold. Derfor blir retorikken og argumentene som brukes til en husleieøkning ganske uforståelig?

Kommunedirektøren kan si at flere av leilighetene har vært utleid med tap for kommunen, som tross alt er jobben hans, men at politikerne mener at husleien for en kommunal bolig skal være på nivå med hva det koster å leie en tilsvarende bolig i samme område med tilsvarende betingelser, er det som overrasker meg aller mest. En slik endring kan medføre dramatiske konsekvenser for noen av byens aller mest sårbare. Det skaper utrygghet og oppleves som sterkt belastende og urettferdig. Og det er veldig urettferdig!

I fjor måtte Oslo reversere sin «gjengs for leie» etter at det dukket opp hjerteskjærende historier i media. En av historiene handlet om 52 år gamle Marion. Etter at husleien økte fra 3.500 til 11.000 kroner, var hun så redd for at hun ikke hadde penger til husleia at hun sluttet å spise. – Vi stemte i blinde hele gjengen, og det rydder vi nå opp i, sa Venstres Odd Einar Dørum da han snakket om vedtaket som førte til husleieøkningen.

Det er mange som får livskvaliteten sin redusert ved en slik voldsom økning, og skal ikke sosialboliger være et tilbud som skal styrke mulighetene til den enkelte? Når man bruker argumenter som at det kan oppleves urettferdig for en minstepensjonist som leier privat at en annen minstepensjonist får hjelp med å skaffe bolig med stabil og langsiktig kontrakt, så undergraver man tildelingen av kommunale boliger som gjøres etter grundige individuelle vurderinger. Det er ikke slik at alle minstepensjonister har like forutsetninger og økonomisk ståsted?

Hva får man igjen av å transformere det boligsosiale tilbudet til kommersiell standard? Det vil bli mye vanskeligere for eldre, uføre, folk med funksjonsnedsettelser og vanskeligstilte å bo i storbyene. Rundt 80 prosent av bostøttemottakerne i storbyene har boutgifter som er høyere enn hva regjeringen godkjenner i bostøtte mot 30 prosent i 2010, og mange uføre får ikke bostøtte i det hele tatt. Det vil medføre nye turer på nav, søknader i øst og vest, frustrasjon og bitterhet.

Det er på grensen til det groteske at mesteparten av uføretrygden til folk går inn til kommunen for å dekke utgifter til drift av kommunale boliger? Er man heldig, så gir de halvparten tilbake i bostøtte. Så i virkeligheten er det staten og trygdebudsjettet som finansierer boliger til vanskeligstilte, mens de som har dårlig råd, skal bli enda fattigere?

Trond Henriksen – Der det er hjerterom...!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.