– Hvor skal veien til den nye kirken gå?

TIL BERG KIRKE: Prost Kari Mangrud Alvsvåg snakker om kirkens status.

TIL BERG KIRKE: Prost Kari Mangrud Alvsvåg snakker om kirkens status. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Diakoniutvalget i Berg menighet inviterer til åpent møte i Berg kirke hvor prost Kari Mangrud Alvsvåg blir intervjuet. Hun vil dele sine tanker under temaet «Med den norske kirke inn i en ny tid – med nye utfordringer».

DEL

MeningerDen norske kirke har de siste årene gjennomgått en strukturell omorganisering med sikte på adskillelse fra staten – fra å være en statskirke til å bli en selvstendig kirke med en egen organisering uavhengig av staten.

Siste ledd i denne prosessen er nå fullført, og Den norske kirke er blitt et selvstendig rettsobjekt. Dette gir organisatoriske og på sikt også økonomiske endringer som utfordrer de som er medlemmer i denne kirken.

Folkekirke

Den norske kirke er en «folkekirke» som i mange år har hatt en stor bevissthet og plass hos mange i Norge. Medlemstallet er fortsatt høyt, i Borg bispedømme er cirka 71 prosent av befolkningen medlem.

Selv om andelen «aktive» medlemmer er betydelig mindre, er det mange som samles til gudstjeneste på søndagene, mange som velger å døpe sine barn, mange (33 prosent) som velger kirkerommet som ramme for inngåelsen av et forpliktende samliv, og mange (90 prosent) som velger å ha kirkens ramme for avskjeden med sine kjære.

Budskapet

Kirkens viktigste oppgave i de 2000 årene den har eksistert, har vært og er fortsatt å formidle budskapet om Guds omsorg og nåde, holde fortellingen om Jesus levende og formidle troen på hans død og oppstandelse på en aktuell måte for mennesker til enhver tid.

Som «statskirke», ble den etablert etter reformasjonen som kom med Luther for 500 år siden. Som sådan har kirken påvirket mange forhold i samfunnsutviklingen, noe som er fort å glemme i den daglige debatten, men det er også på høy tid at den etableres som en fri kirke i et samfunn som er mer flerkulturelt og mangefascettert.

Aktuell kirke

Samtidig ser vi en utvikling i vårt «postmoderne» samfunn der fokus og utviklingen har gått mot et større press for alle til å skape sin egen identitet, og erfaringen av og opplevelsen av tilhørighet svekkes. Dette gir kirken flere utfordringer, men gjør den også mer aktuell enn før.

Opplevelse av tilhørighet og behov for nåde i betydningen dyp anerkjennelse er grunnleggende behov som ikke endres. Og for å sitere en dansk prest, Christian Hjortkjær, i en artikkel i den danske avisen «Informationen»:

– Men hvad er så det enkle budskab, vi ikke vil høre i dag? Hvad er kernen i den reformation, der i år fylder 500 år? Det er, at netop fordi dit liv ikke bliver afgjort af din personlige præstation, netop derfor er du sat fri til noget helt andet, nemlig at elske næsten. Det er meget enkelt. Vi mennesker har en trang til kærlighed. En dobbelt trang.

Og fortsetter:

– Skam (den norske serien som nå går sin seiersgang over jorden) er den mest gennemførte udlægning af det mest enkle budskab i kristendommen – uden kristendommens omklamrende patent. Her drikker de unge sig fra sans og samling. De fejler fortrinligt. De falder. Men hver gang, hver gang samler de hinanden op igen. Så enkelt er budskabet.Den, der falder, den skal du samle op. Det er det, der er Guds vilje. Det er det, der er vores pligt. Og det gør de så, indtil den ene kaster op ud over den anden, alt sammen til tonerne af »Dejlig er Jorden«. Aldrig har forkyndelsen lydt så smukt.

Veien videre

Mange som kjenner tilhørighet til kirken, lurer på hvor veien videre skal gå. Hvordan kan Den norske kirke fortsatt ha relevans, bredde og høyde, mangfold og fellesskap rundt det som er dens viktigste oppdrag, nemlig å fortelle om Jesus, hva han gjorde for oss og hva han kan bety for oss mennesker i dag. I en annen form, en annen organisatorisk ramme enn den «selvfølgeligheten» som har ligget i organiseringen som statskirke.

Vi er så heldige å ha fått prost Kari Mangrud Alvsvåg til å komme og snakke om dette, og vi inviterer til det vi tror blir en spennende kveld der hun vil være «Gjest i annerledesrommet» – nemlig kirkerommet som ligger der, og som i snart 2000 år har vært et rom for å møte Gud, seg selv og finne stillhet og ro i en verden «som ikke slutter å snakke», for å sitere Susan Cain.

Underholdning

Innimellom ordene blir det også anledning til å høre Sigmund Kvam spille Sonate for klaver av Mozart og sogneprest Kristin Bakkevig vil ha en liturgisk avslutning av kvelden.

Møtet er torsdag 23. mars.
 

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags