– Beleiret av kaier

KAIER: Slik så det ut på en av verandaene i borettslaget etter kråkefuglens uhemmede herjinger. Foto: Privat

KAIER: Slik så det ut på en av verandaene i borettslaget etter kråkefuglens uhemmede herjinger. Foto: Privat

Av
DEL

Ytring Borettslag beleiret av kaier

Full reprise av 1940 i Bjørklund Borettslag på Karrestad, Halden.

Enorme mengder av Corvus monodula, mer kjent som kaier, en del av kråkefamilien – invaderer tak og verandaer til stor sjenanse for beboerne.

Jeg liker å sitte på verandaen om morgenen, høre på radioen og, så lenge jeg lider av gleden med å røke, ta en sigarett.

Men da hører jeg kravling fra verandaen under, og fra min egen veranda – og fra taket – fra disse ondskapsfulle nebbete kreaturene som skal bygge reder.

Corvus monodula kravler inn i «mønet» på verandaen, der de går totalt amok i byggeprosessen av sine reder eller fort, så det drysser et vell av grener, mose og annet inn på verandaen.

Jeg setter meg godt til rette med sigaretten min, men plutselig på utsiden av min innglassede veranda stirrer jeg inn i disse svarte, intenst ondskapsfulle øynene til disse flygende okkupantene.

Tidligere var det en del duer her – plagsomme de også – men tross alt litt koselige å se på der de satt i par og klukket.

Vi fikk kastet tyskerne ut i 1945.

Det er vel for mye å håpe på at militæret, sivilforsvar og heimevern vil ta opp kampen mot de flaksende uhyrene som plager oss.

Men med fare for at en og annen ornitolog setter morgenkaffen fast i nebbet, håper jeg at det er mulig å skyte ned disse okkupantene.

Min veranda, og mange av de øvrige 113 verandaene i borettslaget bærer kraftig preg av fuglene – grener og dritt drysser inn.

Det kravles og krafses over alt på utsiden. Det er ekkelt – og plagsomt.

Ytterst ute i havgapet i Herøy ligger fugleøynene Runde.

Fuglefjellet er det sørligste i Norge, og det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia.

Jeg håper at ikke vårt borettslag med de høye blokkene skal bli berømt som det nest største fuglefjellet ii Norge – kaienes fristed.

Vanligvis er jeg ikke så morderisk – og som Vestlending – er jeg selvsagt oppdratt til å mene at «alle Guds skapninger har sin verdi».

Jeg har vondt for å se noen verdi i disse plageåndene – og håper det er mulig å eliminere dem på et vis.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken