Vi i FAU ved Låby, Hjortsberg, Tistedal, Kongeveien har store bekymringer for skolene i Halden sin framtid.

Skolene har ulike utfordringer, men en del av de er felles og det er disse vi ønsker å sette søkelys på i dette brevet. Bakgrunnen for at disse utfordringene oppstår er flere, kommuneøkonomi og besparelser er fremdeles de største årsakene.

Å levere tjenester som er "godt nok" når de ikke oppfyller forskrifter og forventninger er på ingen måte akseptabelt, økonomi trumfer aldri lovverket.

29.10. 2020 legger kommunedirektør Roar Vevelstad frem budsjettforslag om å spare inn 19 millioner innenfor oppvekst. Hvordan de skal få dette til på en måte som ikke får store konsekvenser for barna klarer vi ikke å se.

Vevelstad uttaler til Halden Arbeiderblad at man skal spare disse pengene ved å blant annet gjørefølgende: To barnehager, Bjørklund og Karrestad, foreslås nedlagt. Han foreslår å kutte 19 millioner kroner i skolesektoren, blant annet ved å redusere antall assistenter, gjennomgå spes.ped-undervisningen og redusere utgiftene til Skole- og miljøsenteret. Alle får beskjed om å effektivisere.

I lengre tid har vi FAU lurt på hva årsaken er til at Halden kommune ikke har samordnet innkjøp av læremidler og digitale lisenser til alle sine skoler.

At hver skole selv velger hvilke bøker og digitale lisenser man skal benytte er svært lite gunstig.Felles innkjøp vil blant annet i en felles lisens pool som alle skolene kan benytte på tvers, IT får en mer oversiktlig oppgave.

Ikke minst vil alle elever få tilgang på samme innhold uavhengig av hvilken skole man tilhører. Det å bytte skole vil også bli enklere, både for barn og lærere, siden man slipper å bytte bøker/digitale plattformer.

Det er vel åpenbart at ved å ha felles innkjøpsordninger vil man kunne spare både penger og tid,det burde jo være av interesse når det er en krevende økonomisk situasjon i kommunen.

Vi ser at det omfanget av besparelser som nå har blitt skissert vil føre til en markant slitasje på allerede slitne lærere i Haldenskolen. Lærere i dag har en svært kompleks og utfordrende hverdag med alt de må gjøre som ikke går under det å undervise våre barn. Det er en lang liste, og vi nevner her noe: stor arbeidsmengde, elever som trenger ekstra oppfølging (som ikke får det pga. økonomi), elever med enkelt vedtak må få oppfølging i grupper, utfordringer i hjemmet, mobbing, språkutfordringer, utagerende oppførsel, mangel på skolemateriell,mangel på assistenter, mangel på sosiallærer, løse konflikter etc.

Det blir lagt opp til innsparing i blant annet skolemateriell, i det året hvor det kommer ny opplæringsplan som vil innebære at man i mange tilfeller må ha nye skolebøker. Hvordan kan man drive tilfredsstillende opplæring uten bøker, eller tilgang på digitale løsninger?

Lærerne er så kreative de kan være, ofte i gråsonen av lovverket eller utenfor lovverket, men nå er grensen nådd for hvor kreative de kan være.

Det er også flere kreative rektorer som jobber hardt for å drive skoler innenfor lovverket og budsjetter, for flere er dog dette en umulig oppgave. Går rektor utenfor budsjettet er da konsekvensen å bli satt under administrasjon. Dette skjer fordi rektor ønsker å sikre at våre barn får en trygg og god skolehverdag, selv om det ikke finnes nok penger for å gjøre det.

Hadde du godtatt å måtte bruke av en allerede tidsknapp arbeidsdag til unødvendige oppgaver som må gjøres fordi noen har bestemt at dette brukes ikke penger på? Både voksne og barn ved skolene i Halden må kunne forvente å ha nødvendige verktøy og kunnskap tilgjengelig for å komme seg godt gjennom skolehverdagen.

Ville en snekker og ikke minst kunden godtatt at det ble benyttet utslitte materialer når jobben utføres? «Jeg har satt inn et brukt vindu i huset ditt, det er ødelagt, men det går nok fint siden det bare trekker og dugger litt. Prisen er selvsagt som om du har kjøpt et nytt vindu».

Vi ser med gru på de innsparinger som er tenkt med tanke på personell. Det vi ser av konsekvenser er klasser som kommer til å bli uforholdsmessig store, da særlig på de trinnene der man ikke har barn som har vedtak på ekstra bistand i timene. Utover dette opplever vi å høre om skoler som ukentlig må bryte loven ved å blant annet ikke tilby én til én vedtak, men samler barna i grupper fordi man ikke har nok personell eller økonomi for å gi barna det de har krav på. Vi opplever også at vedtak blir formulert på en slik måte at det gir rom for tolkning og at foreldre nesten må ha en helse- og sosialfaglig utdanning for å forstå hvilke rettigheter barnet deres blir tilkjent.

Det vi ser er at det vil bli en tøffere hverdag i en allerede krevende situasjon for mange lærere og konsekvensen av dette faller rett på våre barn.Man risikerer blant annet at man i mindre grad vil kunne fange opp ulike avvik som for eksempel mobbing, trakassering og vold.

Så hva kan alle vi som er foreldre gjøre? Hvordan kan vi sammen sørge for at lærere og ansatte i skolen har mulighet for å drive forsvarlig opplæring og ivaretakelse av våre barn så mange timer hver uke? Hvordan kan vi sammen sørge for at våre barn får en god skolehverdag?

Vi har ikke svaret, men fortsetter arbeidet med å påvirke kommunens ledelse. Bekymringen for fremtiden i Halden-skolen er stor, vi ønsker oss en god diskusjon, og høyt engasjement fra alle foreldre.

Tiden er nå for lengst inne for at alle vi som har barn i skolealder må samle oss, og gjøre det vi kan for å jobbe for en bedre skolehverdag for våre barn.

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!” Skrev Arnulf Øverland