Gå til sidens hovedinnhold

Avgiftene skal kuttes - blir det mindre grensehandel?

Vi fikk bekreftet at grensehandelen i utgangspunktet drives av tre faktorer: prisforskjell, større vareutvalg og korte reiseavstander, skriver Theo Schewe. Han har forsket om grensehandel, og som haldenser har han fulgt utviklingen i grenseregionen i flere tiår.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om grensehandel har gått høyt etter at koronapandemien stengte grensen til Sverige. Nå gir budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og Erna Solbergs mindretallsregjering et kutt i avgifter for øl, vin, snus og sukkerfrie mat- og drikkevarer. Mens NHO og VIRKE kaller det «et historisk grep for å redusere grensehandelen» (E24.no 1.12.20), tror svenske kjøpmenn at «grensehandelen vil overleve avgiftskutt» (Halden Arbeiderblad 3.12.20). Dessuten foreslår Senterpartiet å senke moms på matvarer.

Birgit Leick fra Universitetet i Sørøst-Norge, Bjørnar K. Kivedal fra OsloMet og undertegnede fra Høgskolen i Østfold har forsket på den norsk-svenske grensehandelen og grenseturismen i et videre perspektiv. Utgangspunktet vårt var et Interreg-prosjekt om næringsutvikling i grenseregionen Østfold-Fyrbodal, med blant annet Høgskolen i Østfold, svenske Høgskolan Väst og grensekommuner på begge sider som deltakere.

Vi fant ut at grensehandelen har utviklet seg over tid. Den har vært og fortsatt er en viktig drivkraft for utvikling av turismen og turistnæringen i regionen. Utviklingen skjedde hovedsakelig på den svenske siden, men den har også gitt sysselsetting og verdiskaping langs grensen på norsk side. Grensehandelen slik vi kjenner den er et sammensatt fenomen. Den påvirkes av mange flere faktorer enn bare prisforskjell på lokkevarer. Kun et meget kraftig fall i prisforskjellene kan få en merkbar nedgang på «handelslekkasjen».

Hva bestemmer grensehandelen? Ifølge økonomisk teori vil prisforskjellene mellom to land forsvinne når det råder fri handel og fri flyt over grensen. Da vil det ikke være grunnlag for en stor og ensidig grensehandel.

Prisforskjell mellom to land opprettholdes imidlertid når et land (1) krever høyere statlige avgifter for enkelte produkter, og (2) når det praktiseres det vi kaller «importvern». Man ilegger da bestemte produkter en tollavgift når de importeres fra utlandet mens de samme produktene produsert hjemme, slipper avgiften. Norge bruker disse to politiske virkemidlene – importtoll og høye særavgifter. Med dette opprettholdes prisforskjell mellom Norge og Sverige for en rekke varegrupper slik som alkohol, tobakk, mat- og drikkevarer. Dette gir en omfattende ensidig grensehandel. Kritikerne sier at det koster arbeidsplasser og verdiskaping i detaljhandelen og næringsmiddelindustrien her hjemme.

For å snu utviklingen og å få mindre grensehandel foreslås å kutte prisene hjemme. Men hvor store avgiftskutt må til for å få ned grensehandelen?

Den svenske kronen har styrket seg med over 25 % fra 2009 til 2020, og dermed har prisene på svensk side for nordmenn økt tilsvarende. Vi kan ikke se at denne kraftige prisoppgangen har dempet nordmennenes grensehandel. Til dette er prisforskjellene for store i utgangspunktet. Dessuten bestemmes grensehandelen av mye mer enn bare prisforskjell.

Ifølge Svensk handel var prisene i 2016 i Sverige omkring 50% lavere for alkohol og tobakk, 40 % lavere for alkoholfrie drikkevarer, mellom 20 % og 45 % lavere for øvrige mat- og dagligvarer. Vi mener at så lenge prisforskjellene i utgangspunktet er så store som de er, påvirker en moderat prisreduksjon i Norge i seg selv handelsturene over grensen ikke merkbart.

Regjeringens budsjett for 2021 sikter på en reduksjon i avgifter på vin og øl (ikke brennevin) på 10 %. Snusavgiften skal gå ned med 25%. Effekten på utsalgsprisene i butikkene blir beskjeden.

Mest effekt vil trolig avgiftskuttet på alkoholfri drikk, sjokolade og sukkervarer ha. Her blir det spennende å se hvordan det går med de svenske godteributikkene og omsetningen i Norge når grensene åpnes igjen og norske godteripriser nærmer seg svensk nivå.

Senterpartiet vil dessuten redusere matmomsen fra 15% til 12 %. Dermed vil matprisene i Norge kunne falle med om lag 2,6 %. Forslaget virker fornuftig, selv om det ikke vil ha særlig effekt på å få ned grensehandelen. Lavere priser på mat og drikkevarer styrker kjøpekraften for alle som handler hjemme. Det er også god inntektspolitikk. Folk med lavere inntekt bruker nemlig større del av inntekten til mat og får større nytte av lavere priser enn de velstående.

Vi har undersøkt utviklingen over tid i den norsk-svenske grenseregionen. Vi fikk bekreftet at grensehandelen i utgangspunktet drives av tre faktorer: prisforskjell, større vareutvalg og korte reiseavstander.

Dette satte imidlertid i gang en dynamisk utviklingsprosess på svensk side av grensen. Det ble etablert store kjøpesentre med et bredt utvalg av varer og tjenester slik som spisesteder for enhver smak.

Grensehandelen har utviklet seg fra å være rene handelsturer i starten til det vi kaller en blanding av «shoppingturisme» og «turistshopping». Shoppingturismen er en form for korttidsturisme der det å handle kan være hovedmotivet, men der opplevelsen med turen omfatter mer enn bare shopping. De fleste bruker fire eller flere timer for shoppingturen over grensen. Samtidig har Sverige som turist- og feriedestinasjon blitt stadig mer attraktiv for et voksende antall nordmenn med kort reiseavstand. Norge er i dag det viktigste utenlandske turistmarkedet for Sverige. Mange nordmenn drar på dags- og helgeturer, mange tilbringer lengre ferie i den svenske grenseregionen med sin flotte infrastruktur.

Mange tusen nordmenn har kjøpt fritidseiendom, bor på campingplassene om sommeren, seiler med sine fritidsbåter langs den vestsvenske skjærgård. Andre tar turer med de tre store «shoppingfergene» over Oslofjorden. Både på inn- og utreisen og under oppholdet i Sverige skjer det også en betydelig grensehandel. Denne delen av grensehandel kaller vi turistshopping. Her er hovedmotivet for å reise til Sverige opplevelser og ferie, altså mer enn bare shopping.

Grensehandelen skjer altså både i form av «shoppingturisme» og «turistshopping» og er del av en omfattende «grenseturisme».

Det er urealistisk å tro at Norge vil senke avgiftene på alkohol og tobakk til svensk nivå. Vi kan heller ikke tro at norsk landbrukspolitikk endres så radikalt at det blir fri import av matvarer fra Sverige og andre EU-land. Begrunnelsen for at Norge ikke skulle bli medlem i EU i 1994 var nettopp å kunne beholde det høye prisnivået her hjemme for å verne norsk landbruk. Som EU-medlem har Sverige akseptert tollfri import av dagligvarer fra EU-land. Dette sikrer ikke bare lave priser, men også et mye større vareutvalg i svenske supermarkeder. Det norske importvernet sikrer høyere matvarepriser i Norge, men gir også et mindre vareutvalg i norske butikker.

Legg for øvrig merke til at i de store kjøpesentrene langs grensen blomstrer tallrike kles- og interiørbutikker selv om prisene her ikke er lavere enn i Norge! Selv om prisforskjellene skulle falle helt bort mellom Norge og Sverige, må vi ikke tro at nedgangen i grensehandelen bli den samme som nå der koronapandemien har gitt stengte grenser. Grenseregionen på svensk side vil fortsatt være en attraktiv turistdestinasjon for mange nordmenn, der grensehandelen vil være en del av totalopplevelsen når grensen åpnes igjen.

Kommentarer til denne saken