- Jeg er heldig som lever

1 Tilbake: Ole Skarstein lytter til Cecilie Sjøstrøm inne i ambulansen. 2 – jeg blir litt rørt av å være tilbake, sa Skarstein da han satte seg inn i ambulansen. 3 Her har Skarstein kontaktet Bjørn Askerød på kjøkkenet på ambulansesentralen i Halden. 4 Det aller første møtet der Skarstein takker for livet. 5 Ole Skarstein medgir at det er godt å leve.

1 Tilbake: Ole Skarstein lytter til Cecilie Sjøstrøm inne i ambulansen. 2 – jeg blir litt rørt av å være tilbake, sa Skarstein da han satte seg inn i ambulansen. 3 Her har Skarstein kontaktet Bjørn Askerød på kjøkkenet på ambulansesentralen i Halden. 4 Det aller første møtet der Skarstein takker for livet. 5 Ole Skarstein medgir at det er godt å leve.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

29. august 2012: hjertet stopper på den 56 år gamle Strupe-læreren Ole Skarstein. 25. desember 2012: Skarstein klarer å gå på ski til Høiåshytta!

DEL

Ole Skarstein er tilbake i ambulansen, to og et halvt år etter at livet hans ble reddet.

Det er første gang han sitter i en ambulanse etter den dramatiske hendelsen 29. august.

Endelig får han takket ambulansepersonalet i Halden som reddet livet hans.

Han har med seg en konfekteske og gir Bjørn Askerød, vakthavende leder for ambulansetjenesten i Halden, et godt håndtrykk og sier: – Takk for at dere reddet livet mitt!
 

Alt ble svart

Nå sitter han med en tåre i øyekroken og tenker tilbake på den dagen da alt ble svart.

Skarstein, som er lærer på Strupe ungdomsskole, fortalte sine kolleger at han følte seg litt sliten den dagen.

Så husker han ikke mer før han våknet opp på sykehuset i Fredrikstad nesten to uker senere.
 

Dette skjedde

Men det skjedde ganske mye denne onsdagskvelden, 29. august:
Sammen med kona Synnøve, ett av barna og broren og hans kone, dro Skarstein på konsert med Leonard Cohen i Fredriksten festning.

Når det nærmet seg ekstranummer sier broren, som bor i Fredrikstad: – Jeg tror vi drar nå, så slipper vi køene ut av byen.

Ole Skarstein er ikke enig. Vil gjerne ha med seg alt, og så går de fire andre i følget til bilen som står parkert på Risum ungdomsskole.

Men så ombestemmer Skarstein seg. Løper for å ta igjen de andre og så setter han seg inn i bilen, sammen med de andre.

På vei ned Knardalsbakkene sier Skarstein: – Jeg føler meg svimmel.
Så faller hodet hans bakover.

Kona, Synnøve, oppfatter situasjonen og skjønner at noe er galt. Hva gjør de? Skal de ringe etter ambulanse eller reise rett opp på legevakta?

Hun sier: – Kjør rett til legevakta! Fort!

Broren trår gassen i bånn, setter på nødblink og ligger på hornet. Etter fire minutter er de framme ved legevakta på Halden sykehus.

Tutingen og blinkinga fra bilen med Skarstein i tiltrekker seg oppmerksomheten fra ambulansearbeiderne som er på jobb i nabohuset, der ambulansetjenesten holder til.
 

Skarstein reddes!

Mens kona og de andre ruser inn på legevakta for å tilkalle en lege, kommer ambulansearbeiderne løpende.

Drar ut Skarstein av bilen og starter munn til munn og hjertekompresjon. De ringer luftambulansen, men ettersom denne er på et annet oppdrag legger de Skarstein på båre inne i ambulansen og kjører.

På Solbergtårnet kommer luftambulansen, overtar Skarstein og bringer han kjapt til Ullevål sykehus. To timer etter at hjertet stoppet er han operert. Hovedpulsåra inn til hjertet var tett. Senere ble også den andre store pulsåra utblokket.

En uke ligger han i respirator og er kjølt ned. Så overføres han til Fredrikstad sykehus og etter en snau uke våkner han opp.
 

Har blitt fortalt alt

– Alt dette har kona mi fortalt. jeg husker ingen ting, men da jeg våknet visste jeg hva som var skjedd. Jeg hørte nok hva de snakket om, de som satt ved senga på sykehuset. Så da jeg våknet opp visste jeg at jeg hadde hatt et hjerteinfarkt og at det hadde gått bra, sier Skarstein.

– De er i verdensklasse!

Nå passer han på å skryte av ambulansearbeiderne som reddet han.

– Det er helt fantastisk det helsevesenet og det ambulanseopplegget vi har her i Norge. Og jeg er veldig glad for at jeg bor her i Halden, i nærheten av ambulansene. Jeg vet jo ikke sikkert hva som hadde skjedd hvis jeg hadde bodd ute på landet. Dessuten vet jeg at jeg hadde en stor porsjon med flaks. Flaks for at jeg ikke ble igjen på Cohen-konserten. Flaks for at ambulansefolkene var i nærheten da vi kom til legevakta. Og flaks at jeg tross alt klarte meg de fire minuttene jeg trolig hadde hjertestans. Jeg vet at vi bare er 10–15 prosent av alle, vi som har slik flaks.

– Det er som legen min sa: «Du har vunnet i lotto to ganger». Da har jeg vel kanskje ingen flere vinnermuligheter, sier Skarstein – litt ettertenksomt.

Ambulansesjefen Bjørn Askerød, som lytter interessert til hva Skarstein forteller, sier:

– Ja, du hadde nok litt flaks. En hjertestans på 6–7 minutter kan være i meste laget. Så det var nok i siste liten for deg.
 

Tilbake til livet

Allerede en måned etter den dramatiske hendelsen startet Skarstein på veien tilbake til livet.

– Jeg fikk et treningsopplegg på Feiring og beskjed om å legge om kostholdet. Røken kuttet jeg også ut for godt. Men dette er nok mest arv.

Sakte, men sikkert bygde han seg opp. Gikk to turer om dagen. Først bare 300 meter. Pusten gikk som en blåsebelg. Så litt lenger og lenger hver dag,
 

Tårevått på Høiås

1. juledag, bare fire måneder etter at hjertet stanset, gikk han sin første skitur til Høiås.

– Det ble litt tårer da jeg kom dit, sier han.

Og om ikke dette var nok hadde Skarstein enda en plan. Han ville sykle Grenserittet for første gang høsten 2013.

Som tenkt så gjort, selv om kona ikke var særlig glad for det.
Etter juleferien begynte Skarstein å jobbe igjen i en 50 prosent stilling.

– Det var en herlig følelse å få begynne å jobbe igjen. Det passet meg dårlig å gå hjemme.

Og særlig elevene var nysgjerrige da han kom tilbake.

– Halden er en liten plass, så det var mange jeg aldri har kjent som lurte på hvordan det sto til og ønsket meg lykke til. Jeg tror det tok litt av på Facebook også. Men det er jo hyggelig at folk bryr seg da.
 

Hjertestarter

I dag har Ole Skarstein operert inn en kombinert hjertestarter/ pacemaker – som skal starte opp hvis hjertet slutter å slå.

– Jeg tror den har startet opp bare en gang, men ikke slik at jeg merket det.

– Jeg har i grunn ikke vært engstelig og redd for at hjertet skal stoppe, etter operasjonen. Jeg vet det er mange som er det, men jeg har ikke følt det slik.
 

Blitt mer følsom

– Derimot har jeg blitt mer sentimental enn før. Jeg kan gjerne ta til tårene over ting jeg ikke gjorde tidligere, men jeg sier det slik at jeg synes det er bedre å gråte av glade ting enn av triste ting.

– Jeg har nok fått et litt annet syn på livet etter hendelsen. Jeg klager nok ikke så mye på bagateller lenger, fordi det å leve i seg selv er ganske enestående!

Vi tar med Skarstein til en ambulanse som står i garasjen på Søsterveien, der Halden-sentralen holder hus.

Cecilie Sjøstrøm er på jobb denne dagen og hun og han prater litt om det spesielle det må være å sitte her i ambulansen.

– Jeg husker jo ingen ting av det forrige gang, men det hadde vært fint å få tak i de folkene som var i ambulansen den kvelden og som reddet meg.
Bjørn Askerød lover å prøve å finne fram til det.

 

Enda mer ros

Skarstein roser nok en gang ambulansefolkene og er glad for at han endelig fikk anledningen til å frambringe sin egen takk.

Kona var her med blomster og takk ikke lenge etter hendelsen, men selv har jeg aldri fått takket. Derfor føles det fint å få takket nå, selv om det er ganske lenge siden alt skjedde.
 

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken