Sissel er faktisk en av få personer som har gitt meg dårlig samvittighet med sin godhet

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

SKRIBENT: Trond Henriksen.

SKRIBENT: Trond Henriksen.

DEL

MeningerVi skal snart åpne tusenvis av pakker, gitt med kjærlighet og omtanke. For meg ligger ikke de største gavene under juletreet, de finnes kun i våre hjerter.

Det er mange som gjør en fantastisk jobb i denne høytida. Faktisk er det mange mennesker som gjør mye for andre gjennom hele året. Unike sjeler som stagnerer egoismen sin kraft, setter seg selv til side for å hjelpe andre fram. Dere fortjener alle de beste gaver!

Under mitt juletre i år, finnes en spesiell og verdifull pakke. Den har jeg spart på lenge, ventet på rette anledning til å dele den ut. Hva passer bedre enn å gjøre det i min siste signerte for året!

Årets store gave går til en dame med større hjerte enn hun kan bære. For meg har hun vært litt «Mor Teresa» her i Halden, en dame som ofte stilnet sulten min da lommeboka var tom. Det gjorde hun ofte med «irriterende» mange bæreposer bakervarer. Det er selvsagt snakk om ultrahyggelige, snille og gode Sissel Samuelsen på gamle Børkes bakeri.

Da jeg ble løslatt fra Halden fengsel i 2011, flyttet jeg inn i en liten leilighet i Skippergata. Økonomien var som vanlig på et minimum, 38 kroner på konto gjør ikke en voksen mann mett. Jeg hadde ikke råd til en pakke Fjordland, så planen var å kjøpe et par billige brød som kunne vare noen dager.

Da jeg tråkka over terskelen til Børkes bakeri, så forsvant jeg inn i en gammel tid. Det eneste som forteller meg om nåtida, er et aldrende kjøleskap og kassaapparat fra 80-tallet.

TAKK: Trond Henriksen takker og hyller Sissel Samuelsen i dagens Signert. Arkivfoto: Anja Lillerud

TAKK: Trond Henriksen takker og hyller Sissel Samuelsen i dagens Signert. Arkivfoto: Anja Lillerud

Bak disken lyser et ansikt opp hele lokalet, minner om bestemor farer over netthinna.

– Ja ..., det var en ny mann i gata? Velkommen skal du være!

Den ettermiddagen ruslet jeg hjem med to sprengfulle bæreposer med ferske bakervarer. Og betalingen ...? Det var en klem, det!

Jeg hadde aldri opplevd en slik raushet tidligere. Det er mange som har krita bort ting i nøden, men de forventer å få pengene tilbake. Slik var det ikke hos Sissel.

Det første problemet oppsto da jeg skjønte de ikke hadde betalingsterminal. Da skrev en av de ansatte beløpet på en lapp, som ble lagt i en bunke med mange andre.

Da jeg kom for å betale, så hadde noen fjernet den lappen, ikke vanskelig å mistenke en viss person..? Sissel er faktisk en av få personer som har gitt meg dårlig samvittighet med sin godhet. Jeg så ofte alle lappene som kundene hadde glemt å betale, det må ha vært en formue. Tar vi med alt hun har gitt bort, så er det en gåte at den butikken har gått rundt ...?

Etter en stund klarte jeg å alliere meg med de ansatte. Da kunne jeg «lure» Sissel på bakrommet for å smøre en brødskive med salami, mens en 200-lapp ble slått inn på kassa. En sjelden gang ble vi oppdaga, og da ble hun veldig irritert. Hun stappa pengene ned i bæreposen, gjerne overfylt med en Budapest-kake og ferske rundstykker. Og selvsagt en klem!

Sissel og mannen Tor har vært en institusjon i byen. Det lille bakeriet har vært en «parkeringsplass» for mange av byens borgere. Her er du velkommen uansett status! Hvis ikke gratis kaffe gjør dagen bedre, så vil garantert praten med Sissel berike deg. Tenk hvor mye kunnskap om Halden som er lagret i det hodet?

Jeg fikk aldri lov å intervjue deg på Radio Prime, det var alt for skremmende for en gammel dame. Da sendte du heller et tonn med kalorier til redaksjonen, noe som ennå vises på enkelte av dem som jobbet der. Dessuten er du alt for sjenert til å ta imot skryt på radio, så da tar jeg det heller her i avisa.

Jeg vet det er mange haldensere som med vemodighet ser at det nå er slutt. En epoke er over, og 35 års tjeneste for byen blir et vakkert kapittel i Skippergatas historie. Du har gjort et sterkt inntrykk på en Oslo-gutt, hva må ikke de innfødte mene om deg?

Nå vet jeg dere får en innholdsrik og aktiv pensjonisttilværelse, hvor mange kan glede seg til mer tid med Sissel. Jeg vil takke for din godhet da jeg trengte det som mest. Det som gjør deg så ekte, er at du fortsetter selv om livet går bra.

TROND HENRIKSEN

– Ingen returlapp!

Artikkeltags