Å være kritisk til makthaverne, er ikke mobbing

Av
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

DEL

MeningerÅ være politiker, er ikke det samme som å drive et reklamebyrå eller turistkontor. Vi er ikke bare valgt for å drive omdømmebygging, snakke om gladsaker, eller drive stemmefiske. Vi er valgt for å ta et helhetlig ansvar, og for å styre byen eller landet.

Politikk handler om å ta vanskelige valg, prioritere – og deretter stå for beslutningene våre. Noen ganger får vi anledning til å gå inn i gladsaker, andre ganger må vi forholde oss til saker som er kjedelige, negative eller kritiske. Noen ganger skal vi gi alt vi har for saker vi tror på, andre ganger skal vi være som olje på vannet og bringe motstridende interesser sammen mot konsensus og tverrpolitisk enighet.

Å være kritisk til makthaverne eller hvordan politisk makt utøves, er ikke mobbing.

Det kan oppleves som urettferdig å få kritikk, ikke minst når man selv mener at man har stått på og gjort så godt man kan. Et opplyst og offentlig ordskifte er likevel en viktig del av demokratiet og folkestyret.

Når man stikker hodet fram og tar imot applausen, må man også ha skuldre til å bære de kritiske spørsmålene og tåle oppfordringer om å korrigere kurs.

De siste ukene har vi sett demokratiet utspille seg i en ny tidsalder, den amerikanske valgkampen har vært i en særstilling hvor veien fra realitystjerne til president har vært kortere enn hva noen av oss kunne forutse.

POLITIKK: – Politikk handler om å ta vanskelige valg, prioritere – og deretter stå for beslutningene våre, skriver Arve Sigmundstad. Illustrasjonsbildet er fra valgkampen i Halden i 2011. Arkivfoto: Steinar Øystad

POLITIKK: – Politikk handler om å ta vanskelige valg, prioritere – og deretter stå for beslutningene våre, skriver Arve Sigmundstad. Illustrasjonsbildet er fra valgkampen i Halden i 2011. Arkivfoto: Steinar Øystad

Vi har sett en valgkamp som i liten grad har handlet om fakta, men om å komme med bøllete og populistiske utspill og personangrep som spiller på mørke strenger i folkedypet. Så snart valget var over, startet stormløpet hvor valgløfte etter valgløfte ble lagt dødt.

Det er en fare for at folkestyret er i ferd med å innsette en generasjon politikere som er mer opptatt av «likes» og raske medieoppslag, enn av å jobbe fram de gode konsensusbaserte løsningene. Det er en fare for at folkestyret er i ferd med å utstyre seg med en generasjon politikere som er mer opptatt av de kortsiktige klappsalvene, enn av de langsiktige og bærekraftige løsningene.

Vi finner paralleller her hjemme. Siste døgn har vi sett en minister som kaller sine meningsmotstandere for hylekor med den sedvanlige oppfordringen om å «like og dele». Å stemple og karakterisere sine meningsmotstandere på denne måten, bidrar til begeistring i heiagjengen, men bidrar også til å bygge fronter mot «de andre».

Samtidig bidrar dette til å flytte fokus, man får engasjert kjernetroppene – og de store eller vanskelige sakene forsvinner i støy og avsporinger.

En annen strategi vi kjenner også fra Halden, er å gå inn i offerrollen. På denne måten kan heiagjengen mobiliseres, og diskusjonen flyttes fra de politiske og vanskelige sakene – til en diskusjon om hvem man synes mest synd på, eller hvem som er mest Glad i Halden.

Dette er en måte å drive politikk på som jeg ikke tror bidrar til å løfte verken lokalsamfunnet eller nasjonen videre.

For to år siden svarte jeg på en utfordring fra nyhetsredaktør Morten Ulekleiv i HA, og sa at ja, jeg vil være med å ta ansvar i Halden. Jeg skrev også at det er gjennom konstruktiv meningsbrytning vi finner de gode løsningene, men det fordrer også at aktørene har respekt for hverandre og hverandres meninger.

Jeg som andre, har gjort feil, og jeg kommer nok til å gjøre flere feil. Da er det ikke annet å gjøre enn å beklage, og prøve å gjøre det riktig neste gang.

Det siste året har jeg fått møte en rekke nye mennesker, dette er folk som er opptatt av skole, helse, næringsutvikling, lærlingordninger, omdømmebygging, parkanlegg, renovasjon, kultur, miljø, religion, båtliv, bobilparkering, strandsone, sentrumsutvikling, boligutvikling, parkering, samferdsel – for å nevne noe. Alle disse møtene har gitt meg nye perspektiver, nye tanker – og jeg har også blitt litt klokere.

Vår oppgave som politikere, er jo ikke bare å jakte kortsiktige presseoppslag eller peke ut de lange linjene for utviklingen av byen eller landet. Politikk er også å finne løsninger for de hverdagslige problemene vanlige folk står overfor. Glemmer vi hvorfor vi er valgt, eller hvem det er som har valgt oss – evner vi ikke å jobbe med saker som betyr noe for dem som bor i byen eller landet, da gjør vi oss selv irrelevante.

Jeg har ambisjoner om å jobbe med de politiske sakene vi tror på, og som betyr noe for hverdagene til folk. Jeg vil vise at det finnes andre løsninger enn hva dagens politiske flertall står for – og jeg kommer til å fortsette å påpeke konsekvensene av den politikken som føres.

Jeg kommer til å gi ros når det er fortjent, og jeg kommer til å være kritisk når det er på sin plass.

Men mest av alt kommer jeg til å jobbe for de viktigste sakene. Arbeid til alle, en god skole, et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, og et helsevesen som tar vare på dem som trenger det.

Jeg vil fortsette å jobbe for at Halden skal være en fin by å bo i, at Halden skal være en by hvor vi tar vare på hverandre – og hvor vi har en kommune som legger til rette for at innbyggerne våre kan leve gode liv med færrest mulig hverdagsproblemer.

Artikkeltags