Myndighetene driver klappjakt på WikiLeaks kilde og har satt i gang etterforskning av lekkasjen.

Både fra USA, Pakistan og andre land som er involvert i krigen, kommer det sinte og bekymrede reaksjoner.

Den amerikanske hæren åpnet formelt etterforskningen av saken tirsdag. Den republikanske senatoren Kit Bond mener kilden, som trolig selv tilhører hæren, er en forræder som kan sette amerikanske liv i fare.

Talsmann Robert Gibbs i Det hvite hus kaller lekkasjen uansvarlig, mens Pakistan mener rapportene er fordreide og ikke basert på realiteten på bakken.

I Afghanistan mener myndighetene at lekkasjene demonstrerer hvordan Vestens krig mot terrorisme er uklar og selvmotsigende.

Jakt på kilden

Det amerikanske forsvarsdepartementet har startet en intens jakt på kilden til lekkasjen, som innebærer et av de groveste bruddene på sikkerheten i amerikansk militær historie.

Tjenestemenn i forsvaret sier at vedkommende trolig har høy sikkerhetsklarering og tilgang på følsomme militære dokumenter. De tror derfor det er mulig at det vil komme flere lekkasjer.

WikiLeaks har ikke avslørt navnet på sin kilde, men mistanken går i retning av en amerikansk soldat, Bradley Manning. Han er arrestert og siktet i Irak for å ha lekket annen klassifisert informasjon til WikiLeaks, blant annet en video av et helikopterangrep i Bagdad.

Øker motstanden

De 92.000 dokumentene, som viser den dystre militære virkeligheten i Afghanistan, vil trolig gjøre amerikanske velgere enda mer pessimistiske når det gjelder krigen og president Barack Obamas strategi.

Innholdet i dokumentene har allerede bidratt til en økende skepsis til krigen i Kongressen, også blant demokrater. Dessuten er tilliten til Pakistan, USAs viktigste allierte i regionen, blitt svekket.

Dokumentene inneholder få konkrete avsløringer som direkte skader den amerikanske administrasjonen, men de tegner et bilde av kaos i Afghanistan, med pakistanske agenter som hjelper Taliban, stadig flere drap på sivile og desperate bønner om hjelp fra soldater under angrep i et fiendtlig land langt hjemmefra.

Den politiske virkningen av lekkasjen kan derfor bli mer alvorlige enn skaden de kan gjøre ved å avsløre pågående militære operasjoner.

Demmer opp

Det hvite hus har forsøkt å demme opp for skepsisen ved å vise til at dokumentene omhandler perioden da George W. Bush var president, og at mye av det gale de viser til, er rettet opp. Samtidig understreker det amerikanske forsvaret at lekkasjen ikke vil føre til endringer i USAs Afghanistan-strategi.

Men opinionen, som får nye signaler om at krigen ikke er i ferd med å vinnes, vil ifølge ekspertene neppe se forskjellen på de to regjeringene.

– Dette gjør Bushs problemer til Obamas problemer. Han kan ikke distansere seg fra dem, sier historikeren Julian Zelizer ved Princeton-universitetet. (ANB-NTB)