Det har ikke vært mye å smile av i rettsoppgjøret mot Anders Behring Breivik. Behandlingen av totalt 77 drap, en bombe som rammer vilkårlig og 69 drap, bevisst likvidering av unge, politisk engasjerte mennesker med framtiden foran seg, er ikke egnet til det.

Med sin utrolige historie og sitt likeframme vesen greide likevel 22 år gamle Ina Rangønes Libak nettopp det - å vekke smilet og latteren i sal 250 i Oslo tingrett.

• Les også: Reddet livet i skolestua

På en forunderlig måte lettet Libaks historie stemningen i retten. Den 22 år gamle kvinnen fortalte med en stemme og en holdning som vitnet om pågangsmot og vitalitet. Flere ganger ble både aktører og tilskuere i salen smittet av det positive humøret til AUF-sekretæren i Akershus.

– Livskraft

Hardt skadd på fem steder, men med livet i behold kom hun seg først vekk fra lillesalen etter at Anders Behring Breivik hadde drept sju ungdommer der.

– Jeg husker alle skuddene som traff meg, Først i armene, «dette kan jeg overleve» tenkte jeg. Så i kjeven, da tenkte jeg at «dette er mer alvorlig». Så i brystet og da tenkte jeg «dette dør jeg av», sa Libak til retten.

Men hun døde ikke. En liten gruppe ledet av en person fra Norsk Folkehjelp reddet henne. De gjemte den hardt skadde kvinnen i skogen, forbandt skadene med sine egne klær, og hun ble lagt oppå en annen for ikke å tape kroppsvarme.

Enda en gang unngikk hun Breivik som rett og slett ikke så i gruppens retning da han på få meters avstand gikk forbi på vei til pumpehuset hvor ytterligere 14 unge mennesker skulle dø.

– Min første tanke etter dette vitnemålet er «livskraft». At det oppsto latter i retten føltes med en gang litt fremmed, tatt hensyn til hva vi faktisk snakker om, men jeg tenker at hun var såpass lystig at det ikke var noe uærbødig overfor henne, sier statsadvokat Inga Bejer Engh til NTB etter vitnemålet.

• Les også: Jente slipper å vitne

Hele tirsdag var viet ulike vitneforklaringer fra overlevende. To vitner observerte Breivik fra teltplassen og rømte til sørspissen hvor de svømte over. En 18 år gammel gutt fortalte hvordan han og kameraten Håkon Ødegaard (17) la på svøm mot landsiden. Men bare en av dem kom fra svømmeturen med livet i behold.

18-åringen fortalte sterkt preget om skyldfølelsen han fortsatt sliter med etter at han og kameraten skilte lag i vannet mellom Utøya og landsiden. Håkon klarte ikke svømme lenger. Han måtte snu. Men han greide ikke å nå tilbake til Utøya.

– Nå vet vi at Håkon druknet, sa statsadvokat Svein Holden, og fikk bekreftende svar fra den 18 år gamle gutten.

Men i ettertid har han tenkt at heller ikke han ville greid turen over hvis han skulle forsøkt å redde bestevennen.

Redsel i skolestua

To av vitnene tirsdag var blant de 47 som søkte tilflukt i Skolestua, sør på Utøya. Anders Behring Breivik tok i håndtaket og skjøt to skudd inn, men forlot bygget uten å gjøre noe videre forsøk på å ta seg inn.

– Jeg var blitt skutt, jeg hørte så mange skudd og tenkte at jeg kom til å dø, selvfølgelig kommer han inn her, det er bare spørsmål om tid, sa 17 år gamle Marta-Johanne Svendsen som lå under en seng i huset.

Even Andre Øien Kleppen (32) fra Norsk Folkehjelp var også i Skolestua, forberedt på å angripe Breivik dersom han forsøkte å ta seg inn. Kort tid tidligere hadde han tatt båten over til øya sammen med Breivik. Med sin beskjedne våpenkunnskap hadde han undret seg over Breiviks våpen og uniform, men reagerte ikke. Han framsto som rolig, behersket og avbalansert, akkurat slik en forventet seg av en politimann.

– Han virket rolig og stresset ikke. Oppførselen hans tilsa ikke at man skulle ha reagert, sa Kleppen. (ANB-NTB)