Det første møtet med de olympiske leker ble på ingen måte som 21-åringen hadde drømt om. Mange snakket om Box Hill før start, og da den mye omtalte bakken kom, klarte ikke Moberg å henge på de aller beste.

Da det i tillegg viste seg umulig å få kontakt med teten igjen, ble det 57. plass til slutt. At hun rullet over målstreken 21 minutter etter OL-mester Marianne Vos fra Nederland, hadde bare akademisk interesse.

I målområdet var det lett å lese skuffelsen i Halden-jentas ansikt.

– Det ble bare altfor hardt, og jeg er skuffa over egen prestasjon. Kanskje er jeg ikke bedre akkurat nå. Uansett ga ikke dette noen god følelse, sa ambisiøse Emilie til HA i London.

Noen fullgod forklaring på hvorfor bena ikke ville lystre, hadde hun ikke.

Kald og våt måtte hun svare på spørsmål fra det norske pressekorpset etter målgang på The Mall i sentrum av OL-byen. Halden-jenta tok seg uansett tid og sto rakrygget, selv om hun åpenbart har hatt bedre dager på sykkelsetet.

På spørsmål om hun noen gang vurderte å stå av underveis i OL-debuten, kom svaret lynkjapt:

– Nei. Det er ikke min stil.

– Når kan du være i verdenstoppen?, ville en journalist vite.

– Om fem år, kanskje. De sterkeste jentene i sykling er fra 25 år og oppover. Det er da man gjerne er best, svarte Emilie.

Det hører også med til historien at 20-åringen fikk en punktering tre mil før mål på gårsdagens fellesstart. Det understreket bare ytterligere at det ikke var Mobergs dag.

Skuffelsen over 57. plassen i London har hun ikke planer om å dvele lenge ved. Om to uker er det EM i Nederland.

Mye mer om Emilie Mobergs historiske OL-debut i dagens papirutgave av Halden Arbeiderblad.