- Vi er egentlig ganske hjemmekjære. Begge to, sier Anne Margrethe.

- Noen ganger er det jo godt å flate ut i sofaen, finne noe hjernedødt på første og beste tv-kanal og koble helt ut, supplerer ektemannen Anders.

Drømmer om bobil

La deg imidlertid ikke lure. Sofaen hjemme hos Hausken og Nordberg, som ga hverandre sitt ja tidligere i år, blir neppe utslitt med det første. For her handler livet om trening, reisedøgn, restitusjon, riktig kosthold og søvn.

- Trening, o-løp, gode kart. Den delen motiverer og fascinerer meg faktisk enda mer i dag enn tidligere, sier Anders, og lar et «men» henge i lufta.

Så kommer det.

- All reisingen var mer gøy før. Å sove på en elendig luftmadrass var mer stas i juniortida, liksom. I dag er samlinger mer et must, en del av pakka.

Kona smiler. Hun har hørt det før, og sier:

- Anders ønsker seg bobil. Han er blitt så stor på det, vet du.

HSK - en unik klubb

Latteren runger i stua hjemme hos ekteparet. Og hjemme er i Folke Bernadottes Vei i Oslo. Nærmere bestemt på Nordberg, ja Nordberg, på Kringsjå. Nærmeste nabo er Meny, noen hundre meter unna lokker Nordmarka med terreng for både løping, ski og sykkel. Og to t-banestopp nordover ligger Sognsvann og alt hva Toppidrettssenteret kan tilby.

- Det er vel ikke helt tilfeldig at vi bor her, smiler de.

Sentralt er det også. Selvsagt i forhold til Oslo sentrum, men enda viktigere er nærheten til Gardermoen og Rygge, og ikke minst klubbtreningene i HSK.

- Halden er fantastisk. En unik klubb, som jeg veldig fort ble oppriktig glad i. Hvorfor? På grunn av menneskene. Alle som gjør en utrolig dugnadsjobb. Alt fra gubbegjengen på Høiås til folka rundt elitesatsingen. Måten HSK lykkes med satsing på både topp og bredde er i særklasse, sier Hausken.

Profesjonell

Duoen er inne i sin tredje sesong i HSK. På forsesongen er de i byen to-tre ganger i måneden, samt deltar på klubbsamlinger både i Norge og utenlands. Nå, som det nærmer seg mesterskap, blir besøkene mer sjeldne. Men:

- Vi har ingen planer om å bytte klubb. Vi stortrives, sier Anders.

Begge kom fra Bækkelaget, og det var ikke bare enkelt å bytte klubb.

- Anders er nok mer innovativ enn meg, og ville ta sjansen. Jeg trengte mer tid, og gikk noen runder med meg selv. Nå angrer jeg ikke, og årene i skiklubben har gjort oss begge til bedre o-løpere, sier Anne Margrethe.

Hun er utdannet farmasøyt, og har nylig levert sin doktorgrad i medisin. Ektemannen, utdannet siviløkonom, er noe så uvanlig som profesjonell o-løper. Uten at vi snakker fotballønninger av den grunn?

- Nei, absolutt ikke. Det er umulig å bli rik på orientering, men det går rundt. Og det gir meg muligheten til å satse hundre prosent på å bli best.

Dropper sprinten

Nordberg har aldri vært redd for å gå egne veier. Verken i skogen, eller i mer prinsipielle spørsmål. Tidligere i år skapte det reaksjoner da han valgte å stå over EM. Hvorfor? For å fokusere maksimalt mot VM i Trondheim.

- For meg var det et riktig valg. Nå er jeg ekstremt godt forberedt til VM.

Tilfeldighetene gjorde at Anne Margrethe også mistet EM og verdenscup. Årsaken var et brudd i kneet. Nå er hun skadefri, men står over VM-sprinten.

- Belastningen på hardt underlag blir for stor. Sprinten går også på VMs første dag, og jeg tør ikke risikere at resten av mesterskapet ryker, sier hun.

Anne Margrethe og Anders skal begge løpe mellomdistanse og langdistanse under VM. Førstnevnte skal også løpe stafett, mens Anders står over denne.

- Målsetning for VM, Anne Margrethe?

- Å levere gode, trygge løp. Prestere opp mot mitt beste. Det er mange om beinet i dameklassen. Ingen tar VM-medalje uten å levere et toppløp.

Tøff konkurranse

- Så du kan være fornøyd om du kommer hjem uten medalje?

Hausken, som var verdens soleklart beste kvinnelige o-løper i 2008, drar litt på det, før innrømmelsen, ledsaget av forhåpningsfullts smil, kommer:

- Nei. Jeg må nok ha minst en medalje?

Hun har to VM-gull fra tidligere. Anders har sølv og bronse, men mangler VM-gullet. Kanskje kommer det i Trondheim, og selv legger han lista høyt.

- Målet er VM-medaljer, og drømmen er å stå helt øverst. Jeg har overbevist meg selv om at det er en drøm som er realistisk, sier han.

- Hvem blir de tøffeste konkurrentene?

- Oj, det er så mange gode løpere. Både fra Sveits, Sverige, Frankrike, Russland og Norge. Det blir garantert et spennende mesterskap.

Medaljer i pose

Vi ser oss rundt i stua i leiligheten på Kringsjå. Ingen VM-medaljer å se. Begge sprekker opp i latter da vi spør om hvor tidligere trofeer er.

- Tja, tør vi si det da? Inntil nylig lå VM-medaljene i en kjølebag vi ikke brukte. Nå er bagen i bruk, så nå er medaljene plassert i en pose i boden.

- Så det er det dere trener for? Å vinne en medalje til å legge i boden?

- Haha, det høres fælt ut når du sier det sånn, skratter de.

Og fortsetter i en litt mer alvorlig tone:

- Vi skal gjøre noe med det, altså. Lage et premieskap eller noe.

- Kun VM-medaljer som er verdig en plass der?

- Ja, i tillegg til premiene fra klubbmesterskapet i HSK, humrer Anders.

Mange, mange år

Ekteparet har hatt 30 treningsdøgn i Trondheim, der det venter et kupert terreng med mye myr. Perfekt. På veien fram hjelper de selvsagt hverandre, og innrømmer at det blir mye prat om orientering også på hjemmebane.

- Jeg hører jo om par som jobber sammen, og som hevder de aldri snakker jobb hjemme. Jeg tror ikke på det! I hvert fall er det umulig her. Vi hjelper hverandre med treningsopplegg, skaper trygghet og gir hverandre utfordringer.

Flere av løperne i internasjonal topporientering, deriblant Emil Wingstedt, har signalisert at de legger opp etter VM i Trondheim. Men ikke disse to.

- Jeg ser for meg å holde på i mange år til, sier Anders.

- Jeg også, sier Anne Margrethe, men tillegger:

- Jeg har nok flere VM bak meg enn foran meg.

- Ingen tanker om barn foreløpig?

- Ikke sånn med en gang, i hvert fall.

- Hva gjør dere etter VM?

- Vi har en bryllupsreise til gode. Det hadde kanskje passet da.

Men først venter VM. På hjemmebane i Trondheim.