Staten splitter familien

Ejaz Sikander er norsk statsborger og bor i Halden. Kona Misbah oppholder seg i Pakistan sammen med deres adoptivsønn Muhammad Faizan Ahmed. Daglig holdes kontakten via internett og skype.

Fortvilet

En fortvilet Ejaz Sikander oppsøker HA for å få hjelp. Han er av pakistansk opprinnelse og har bodd i Halden i nesten 11 år. Han driver eget tømrer- og finsnekkerfirma her. Kona flyttet hit i februar 2005 og fikk bosettingstillatelse. De kan ikke få egne barn.

Han forteller deres historie. Stor var deres lykke da de ved en tilfeldighet omfavnet en 35 dager navnløs gutt mens de var på besøk sammen i Pakistan. Gutten ble født den 31. juli 2007 av en helt blind mor i en meget fattig familie. Foreldrene ønsket å adoptere bort sønnen til noen som kunne sikre ham en trygg og god oppvekst. Selv hadde de ingen muligheter til å ta seg av ham. I utgangspunktet ønsket denne kvinnen abort, men ble overtalt av en lege til å bære barnet fram, for så å adoptere det bort.

- I oktober 2007 søkte vi om forhåndssamtykke for hans adopsjon ved Barn-, ungdom og familiedirektoratet. Søknaden vår er ennå ikke ferdig behandlet. Vi har blitt en kasteball mellom direktoratet og ankeinstansen barne- og familiedepartementet. Vi opplever det som uriktig og urettferdig behandling av vår sak. Familien vår er splittet mellom to land. På toppen av det hele står min kones bosettingstillatelse på spill fordi hun må oppholde seg i Pakistan med sønnen vår. Jeg har bodd alene her i Halden siden oktober 2007, forteller Ejaz Sikander.

Ordnet meste selv

Det har gått mange brev mellom direktorat, departement, Sikander og hans advokat Kristin Morch. Sikander har gjort mye jobb selv. Han har også vært i Pakistan for å få rettsdokumenter og annen dokumentasjon for å motbevise det han opplever som uriktig mistenkeliggjøring av den norske stat for at han og kona blant annet skal ha kjøpt dette barnet. Så langt har utgiftene kommet på over 100.00 kroner. Dokumenthaugen vokser, og det virker som den kommer til å vokse seg enda høyere.

- Har dere kjøpt ham?

- Nei. Vi fikk ham som Guds gave. Vi var på besøk i Pakistan. Kona og en eldre søster var på et legekontor. Det var en tilfeldighet. Legen tok kontakt med den andre familien. 5. september ble vi og begge de biologiske foreldrene invitert til legekontoret. Vi pratet i 10 minutter. Vi kjenner ikke hverandre. Vi har lovt dem å ta vare på gutten og oppfostre ham som vår egen. Han er vår sønn. Vi svikter ham aldri.

Ofrer mye

- Jeg kjemper mye for ham. Myndighetene tror oss ikke. Vi mistenkeliggjøres. Vi har ofret mye, sier en beveget Ejaz Sikander og fortsetter:

- Jeg kan forlate Norge. Jeg kan ofre mye, men ikke han. Jeg er for at rettferdighet skal gjøres, men da med god grunn. Dette er ikke rettferdighet.

Det sier også kona hans seg helt enige i når vi snakker over internett og skype. Hun befinner seg i svigerfamiliens hus i Pakistan sammen med deres sønn, en blid og aktiv tre år gammel gutt. Ansiktet til pappa Ejaz hjemme i Halden sprekker opp i smil og det blir varme i øynene.

- Der er han. Vi kaller ham sjefen, smiler han.

Kona er fortvilet og lever i ufrivillig eksil. De venter på svar.

- Jeg skal ikke gi meg. Aldri, lover Ejaz Sikander.

- Og hvem er det som tenker på barnets beste her, undrer han.

En runddans

Adopsjonssaken ligger nå hos Barne-, ungdoms om familietaten igjen. Den er sendt tilbake dit fra departementet.

I det siste brevet fra departementet vises det til at det foreligger nye opplysninger vedrørende samtykket fra de biologiske foreldrene med rettsavgjørelser. Dette er opplysninger Ejaz Sikander for lengst i denne prosessen har vedlagt anker for å bevise sin sak.

I brevet skriver departementet:

- Slik departementet vurderer det, er de nye opplysninger i saken av en slik karakter at vi igjen finner grunn til å sende saken tilbake til Bufdir for ny behandling. Vi ber om at Bufdir vurderer alle sider av saken, herunder også hvorvidt de nye opplysningene innebærer at barnet kan være frigitt for adopsjon til søkerne. Vi ber Bufdir om å vurdere å henvende seg til den norske utenriksstasjonen i Pakistan for å få innhentet opplysninger om barnets omsorgssituasjon, herunder opplysninger om barnets opprinnelse, tilknytning til og eventuell kontakt med biologiske foreldre. Videre ber vi Bufdir vurdere om søkerne oppfyller de krav som stilles adoptivsøkere etter adopsjonsloven med tilhørende retningslinjer.

Har dokumentert

Alt dette har Ejaz Sikander dokumentasjon på, og det er framlagt i prosessen. Papirene bør være kjent.

Ekteparet oppfyller kravene som stilles adoptivsøkere. Sosialrapporten ble utarbeidet allerede 7. mai 2008 av Halden kommune. Der skriver barnevernlederen:

«Kommunens tilråing til en adopsjon er positiv. Det anbefales at søkerne får adoptere et barn fra Pakistan».

heriksen@ha-halden.no