Anmeldelse: Majken van Bruggen har levert sin andre bok, Julia og Leon, to år etter Månefjellet
Halden-forfatteren har levert nok et godt håndverk.
van Bruggen fikk gode kritikker etter sin første roman, Månefjellet. Om hennes oppvekst under det store fjellet ved Damhaugen.
Denne gang er handlingen om hovedpersonen Julia, som bare 17 år gammel reiser til Oslo for å gå på skole. Faren vil ikke ha datteren hjemme mer, hun har tatt abort, og hun får heller ingen støtte av moren.
I sin ensomhet mistrives hun på skolen og av å bo på pensjonatet. Og når hun mobbes både av medelevene og læreren velger hun å reise vekk.
Etter en traumatisk reise treffer hun til slutt sin store kjærlighet, Leon, i Amsterdam, der hun innleder et heftig og frodig kjærlighetsforhold med ham.
I hverdagslivet følger vi de to sårbare menneskene. Han litt sjalu. Henne, litt ensom, lett påvirkelig - og begge et ønske om å leve et lykkelig liv.
Men det er ikke alltid livet blir slik en ser for seg. Livet kan også brutalt forandres i løpet av et sekund - eller kanskje en dag eller uke. Det er også noe denne boken tar for seg.
Majken van Bruggen skriver lekende lett. Dessuten gidder hun ikke å fjase med å pakke inn hendelser i rosenrødt papir.
Kjærlighet, romantikk, voldtekt, liv og død omtales like brutalt enkelt, og rett på. Boka er helt fri for sentimentalitet. Her er det livets realisme som gjelder.
Den lette språkdrakten gjør at det går fort å lese denne boka. Undertegnede pleier å bruke lang tid på bøker. Denne gikk unna på en helg. Også fordi historien fenger.
Halden-forfatteren klarer å holde meg interessert i historien, fordi den stadig skifter.
Dessuten er det behagelig å slippe å forholde seg til en drøss navn og hendelser, som man i enkelte bøker må huske for å komme til et poeng senere.
Her, i denne boken, handler det om livet. Om hvordan en ensom oppvekst med dårlig relasjon til sine foreldre kan påvirke et menneske senere i livet.
Julia er på grensen til en selvplager, og går ikke av veien for å la det gå ut over seg selv - i stedet for andre.
Kan alt dette være selvopplevd?
Uansett, dette er rett og slett en brutal og vakker bok som fortjener å bli lest.