Professorene hatt den største lønnsveksten blant de vitenskapelige ansatte de siste fem årene, skriver Forskerforum.no.

Professorer ved statlige universiteter og høyskoler hadde i snitt en lønnsøkning på 140.000 kroner fra 2005 til 2010: fra 520.000 til 660.000 kroner.

Det er et lønnshopp på over 25 prosent.

• Les også: Dårlige forelesere belønnes

Men det er ikke bra nok mener Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO) og medlem av Unios forhandlingsutvalg for statlig sektor.

– En professor kan tjene opp til 1.125.000 kroner. Det er i seg selv ingen vanvittig høy topplønn for en med enorm kompetanse, men de fleste som får opprykk til professorstilling blir plassert i nærheten av bunnen som er 548.000 kroner. Det er ikke veldig høyt for å være landets toppkompetanse, sier Mollestad til Forskerforum.no.

• Les også: Her er drømmejobbene

Lønnsspennet for professorer i statlig sektor strekker seg fra lønnstrinn 67 til det øverste lønnstrinnet 98.

Ifølge Forskerforbundets statistikk over medlemmenes lønninger, er det bare Norges handelshøyskole og universitetene som har professorer i den høyeste delen av skalaen.

Ved disse institusjonene har kun fem prosent av professorene en lønn over 806.000 kroner.

• Les også: Flere NHH-doktorer

Personalsjef ved NTNU Arne Hestnes mener mye av årsaken til at professorene lander på den lave enden av lønnsskalaen er at universitetene i liten grad må slåss om å få de beste ansatte.

– De fleste blir professor gjennom opprykk. De sitter med en lønnsramme som førsteamanuensis og de fortsetter med stort sett de samme oppgaver men som professor, sier han.

– De vippes bare over til lønnsspennet til professor med bare noen få trinns opprykk. De rekrutteres ikke inn til et professorat med markerte nye oppgaver og i konkurranse med øvrig arbeidsliv.

• Les også: Økende lønnsforskjeller

– Ville det vært annerledes om professorene var flinkere til å flytte på seg og søke jobber ved andre universiteter?

– Det er jeg temmelig sikker på, ut fra en alminnelig observasjon i arbeidslivet. Det å skifte jobb er en av de mest effektive lønnsdrivende mekanismene. Når du inngår ny arbeidsavtale er det en forhandlingsmulighet som ofte innebærer lønnsøkning.

Hestnes syns at professorlønnen generelt burde være høyere enn den er i dag, men er mest opptatt av at lønnen skal differensieres.

NTNU innførte differensiering av lønninger i 2008 for å kunne tildele ulik lønn for å rekruttere de mest attraktive på markedet.

Han mener den viktigste grunnen til at den øvre delen av lønnsspennet ikke benyttes i noen særlig grad er det sentrale hovedoppgjøret.

Kristian Mollestad i Forskerforbundet mener universitetene mister arbeidstakere på grunn av lønnsnivå og at arbeidsgiver i større grad må sørge for gode betingelser.

– Ved UiO er det i dag åtte personer som tjener over en million. Det er primært er nåværende eller tidligere ledere. Det er ganske betegnende at snittet ligger på ca. lønnstrinn 76, sier han. (ANB)