Færre enn før søker seg til beredskapstroppen, og det er et problem for politiet.

Negativ profilering av politiet har skylden, mener beredskapstroppens leder, Anders Snortheimsmoen.

Han sier til NTB at søkertallet til beredskapstroppen har gått ned fra 70 til 50 de to siste opptaksårene. Han mener at dette er foruroligende lavt. Bare åtte-ti slipper gjennom nåløyet hvert andre år.

Snortheimsmoen mener at negativ profilering av politiet de siste årene og at Politihøgskolen ikke får de «rette» søkerne har betydning for rekrutteringen til beredskapstroppen. Han mener også at mange av de folkene troppen gjerne skulle hatt, i stedet søker seg til Forsvaret.

Forsvaret opplever rekordsøkning til sin lederutdanning for tiden, med 1.500 søkere til Hærens befalsskole. I tillegg sier mange flere soldater enn tidligere at de er interessert i utenlandsoppdrag, til tross for at ni norske soldater har mistet livet i tjeneste i Afghanistan.

Mot terror

Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsressurs mot terror, gisselaksjoner, sabotasje og vanskelige, væpnede oppdrag. I høst var det bare 50 søkere, og alle var menn.

Snortheimsmoen tar nå et initiativ overfor Politihøgskolen. Han vil ha en gjennomgang av hele opptaksordningen.

– Selv om det er mange søkere til Politihøgskolen, er det kanskje ikke de rette søkerne vi får. Det er derfor ikke nok at vi i politiet er tilfreds med søkertallet. Vi må bli mer opptatt av typen søkere.

Med de «rette søkerne» mener Snortheimsmoen «robuste folk som vil ha en spennende jobb». Han ser ikke bort fra at det etter hvert har kommet andre enheter i politiet som trekker til seg noen av dem som ellers kunne være aktuelle for beredskapstroppen. Det gjelder blant annet livvakttjenesten og innsatsstyrken mot organisert kriminalitet.

Ingen kvinner

Det er fysisk strenge krav til deltakerne i beredskapstroppen. Snortheimsmoen utelukker ikke at tjenesten kan virke både litt for skremmende og litt for utfordrende for mange.

– Men folk trives godt her. Selv ville jeg aldri ha valgt en annen tjeneste i politiet, sier han.

At det gjennom årene aldri har vært en eneste kvinne i beredskapstroppen, er noe lederen beklager. Gjennom alle år denne troppen har eksistert har det vært 6-7 kvinnelige søkere, men ingen har hittil sluppet gjennom. Årsaken er at det stilles de samme krav til kvinner som til menn på absolutt alle områder, også for fysikk. Snortheimsmoen sier at det er et problem at kvinner generelt blir veldig kort tid i operativ tjeneste i politiet.

Han mener at både lønnskampen og usikkerheten om jobbmulighet etter endt politiutdanning kan ha skremt bort aktuelle søkere. Snortheimsmoen mener at politiet har mye å lære av Forsvaret når det gjelder profilering. Mens politiet har hatt en negativ profilering de siste årene, har Forsvaret hatt det motsatte og kan i tillegg friste med spennende utenlandsoperasjoner. (ANB-NTB)