I juli i fjor hadde 8.200 personer i Norge vært arbeidssøkende mellom ett og to år. Ett år senere er antallet mer enn fordoblet, til 16.428 personer.

Seksjonssjef Stein Langeland i Nav forklarer økningen med ettervirkninger av finanskrisen.

– Denne gruppen består i stor grad av mennesker med svak formell utdannelse, som ble ledige under finanskrisen og nå har problemer med å komme i arbeid igjen, sier han til NTB.

– Langtidsledige taper

Ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea taper ofte de langtidsledige kampen om jobbene når bedrifter begynner å ansette igjen etter konjunkturnedganger.

– Bedrifter er ofte skeptiske til å ansette folk som har stått uten arbeid i lengre tid, og ansetter heller folk som bare har vært ute en kort stund, sier han til NTB.

Mens antall langtidssøkende er i økning, er arbeidsledigheten under ett sakte på vei ned. Fra forrige måned har antall ledige sunket med 803 personer, fra 89.961 til 89.158. Det utgjør en reduksjon på nesten 1 prosent, og er litt bedre enn mange analytikere hadde forventet.

Flere ledige kvinner

– Vi registrerer en fallende eller stabil ledighet i alle yrker, og færre oppsigelser og permitteringer. Dette indikerer at det verste er over og at vi ser en gradvis bedring, sier Bruce.

For første gang siden finanskrisen har arbeidsledigheten blant menn nå gått ned i løpet av en tolvmånedersperiode. Siden juli i fjor har antall arbeidsledige menn sunket med 2 prosent, til 45.600.

For kvinner er imidlertid situasjonen motsatt, her har antall ledige økt med 5 prosent i løpet av det siste året, til 32.600.

– Dette er typisk for arbeidssituasjonen i slutten av en lavkonjunktur, forklarer Stein Langeland, som ikke er overrasket over utviklingen.

Tøffere konkurranse

Ifølge Langeland begynner arbeidsmarkedet i privat sektor, som i begynnelsen av finanskrisen var hardest rammet, nå å stabilisere seg, men nedgangen sprer seg til andre yrker.

– Når man samlet sett får høyere ledighet, fører det til at folk orienterer seg mot nye sektorer. Mange menn har nå begynt å orientere seg mot offentlige sektor, og gir kvinnene tøffere konkurranse, sier han.

Det er ikke nødvendigvis slik at kvinnene taper kampen om jobbene, men når flere søker på jobbene, betyr det nødvendigvis at også flere, både kvinner og menn, ikke får jobb. (ANB-NTB)